Kritisk syn på AKP-ml-bevegelsen sett fra barnets ståsted

Hvorfor har du skrevet denne boken?

– Fordi jeg ønsket å formidle viktigheten av frigjøring.

Hva er de viktigste poengene i boken?

– At det er avgjørende å beholde sin integritet i livet og stake ut sin egen vei, at AKP-ml bevegelsen hadde trekk av sekterisme – i likhet med kristne og andre sekter og at dette fortsatt ikke har blitt tatt et ordentlig oppgjør med. At selvom man kritiserer AKP-ml, er man ikke nødvendigvis reaksjonær kapitalist – polariseringen er en del av AKPs hersketeknikk.

Er det nye synspunkter eller teorier som presenteres?

– Boken formidler et kritisk syn på AKP-ml-bevegelsen sett fra barnets ståsted, og samfunns- og privatpersoners lukkethet på 1970-tallet. Den handler om at sorg ikke går over, og om trosspenninger og kommunikasjonsvansker mellom etterkrigsgenerasjonen og 68er-barna i Norge.

Hva vil du oppnå med boken?

– Å formidle at å gå inn i Gudstro er et personlig, og ikke nødvendigvis ukult valg, at man må stå opp for seg selv og benytte religionsfriheten i Norge, og friheten til å velge politisk standpunkt.

Hvem er målgruppen?

– Alle kristne samfunn og politiske miljøer, folk som er interessert i spørsmål rundt mental helse, spesifikt selvmord, depresjon og forholdet far-datter.

Kan du gi oss navn på tre personer du håper leser boken?

– Sigurd Allern, Bjørnar Moxnes og Mads Gilbert.

Hvor mange bøker leser du i året – og hva slags?

– 10-20. Skjønnlitteratur.

Finnes det en bok du vil anbefale andre å lese – og hvorfor?

– Mer – nå igjen! av Elisabeth Würtzel, fordi den handler om selvoppgjør og positiv endring.

Fritt valg på øverste hylle, uavhengig av tid og geografi: Hvilken forfatter kunne du tenkt deg å ha en lang og god lunsjprat med?

– Virginia Woolf.

Hvilken forfatter vil du gjerne gi en rose til?

– Liv Kølzow.