Små forlag får mest støtte til sakprosa

I tolv år har Kulturrådet hatt en egen innkjøpsordning for ny norsk sakprosa. Ordningen garanterer forlagene et minstesalg på 773 eksemplarer av hver bok som blir innkjøpt. En telling Klassekampen har gjort, viser at det er de små forlagene som hittil i år har gjort det best på innkjøpsstatistikken. Mange av de største forlagene kommer dårlig ut.

Manifest, som er et lite forlag på venstresiden politisk, har så langt kommet gjennom innkjøpsordningens nåløye tre av fire ganger i år.

De tre innkjøpte bøkene er Mímir Kristjánssons «Martin Tranmæls metode», Marte Stubberød Eielsen «Pillen. Historien om 1900-tallets viktigste oppfinnelse» og Anja Sletteland og Kristin Skare Orgerets «Giskesaken og hvordan vi får #metoo tilbake på sporet».

Forlagssjef Kamilla Simonnes forteller til avisen at de bruker mye tid på hver enkelt utgivelse.

– Vi er opptatt av god redaksjonell kvalitet og prioriterer å bruke mye tid på hver enkelt bokutgivelse, sier Simonnes.

Et vedtak om innkjøp av en sakprosabok for voksne gir 157.000 kroner til forlaget. I tillegg kommer forfatterroyaltyen på 87.000 kroner.

Simonnes mener at rammene til ordningen bør utvides, slik at ikke bibliotekene mister mange av disse utgivelsene.

Mange av de mindre forlagene har en innkjøpsandel på over 50 prosent. Til sammenlikning kan storforlagene Aschehoug og Cappelen Damm bare skilte med en innkjøpsandel på henholdsvis 11 og 24 prosent.