Slipper mørk bok midt i koronatiden

Anmeldere i Harstad Tidende og Vesterålen Online triller fram toppskår på terningen og gir den nyslåtte krimforfatteren en knallstart.

«Det råeste jeg har lest noensinne», skriver en leser om boken som gir oss assosiasjoner til både Stephen King, Edgar Allen Poe og The Sopranos.

«Galgedans» introduserer oss for småbyen Viktoriahavn, men alt er ikke bare fest og hygge bak stakittgjerdene. Vi blir kjent med en begravelsesagent ved navn Theodor, hans kone Margareth og datteren Jenny. Førstnevnte er verdens mest joviale kar, men de to kvinnene i hans liv skal snart sette vår manns moralske kompass på prøve.

– Ideen kom gjennom at jeg selv er begravelsesagent, og det slo meg at man i dette yrket lett kan skjule et drap. Vi er jo tidlig på banen når noen dør, og ingen reagerer på at vi kjører rundt på de døde, sier den blide vesterålingen.

Avtale på tre bøker

Håvardsen har sikret seg en avtale på tre bøker med Panta – så det blir mer spenning fra Viktoriahavn. Mer enn det kan han foreløpig ikke røpe.

På spørsmål om vi virkelig trenger mørke grøssere i den tiden vi nå står oppe i, svarer han:

– Jeg tror det. Virkelighetsflukt er noe vi har søkt til alle tider, og det kommer vi til å fortsette med – også i vanskelige perioder. Vi trenger det, rett og slett.

Om de mørke koronatidene sier han videre:

– Vet du, jeg beskriver faktisk frykten for å dø av en pågående influensaepidemi i «Galgedans». Det var en litt crazy tilfeldighet, slår han fast – og ser at det faktum at vi nå lever under strenge restriksjoner kanskje også har noe positivt ved seg.

– Vi søker mer til bøker, til ro og til ting vi hadde glemt at vi liker. Jeg leste jo mye mer før, og nå er jeg litt tilbake der igjen, ikke minst fordi jeg er i «søring-karantene» på grunn av et Oslo-besøk.

King slapp aldri taket

Om bakgrunnen for «Galgedans» sier Håvardsen at han lenge har hatt lyst til å skrive om familierelasjoner og at det i boken kommer til uttrykk gjennom et sterkt far- og datterforhold. Han forklarer om sine karakterer:

– Jenny er Theodors øyensten. Men moren er nok ikke like glad i henne, og det var litt spennende å utforske dette at det finnes foreldre som ikke er så begeistret for sine barn. Det interessante her er jo at mor og datter egentlig er ganske like, de har dette mørket i seg.

Her og der merker vi at forfatteren har lest sin Poe og King, noe han medgir:

– Jeg leste Stephen Kings «It» allerede som 11–12-åring, og den gjorde et veldig inntrykk på meg og fantasien min. Den introduserte en helt ny verden, en helt ny måte å tenke på. Denne verdenen har aldri helt sluppet taket i meg.

Gal og ond

Av det han håper leserne sitter igjen med etter endt lesning, er fascinasjon over det sterke båndet far og datter har, samt tanker om kompromissløs kjærlighet – og ondskap.

– En anmelder skrev at historien var som en kniv i hjertet, noe som betyr at boken har gjort inntrykk. Det er jo det man drømmer om som forfatter: Å skrive fram en historie og karakterer som rett og slett flytter inn i sinnet ditt.

Håvardsen sier han har villet si noe om den menneskelige psyke, om hvor gale og onde vi mennesker faktisk kan bli.

– Jeg har fått litt konsulenthjelp, blant annet har jeg snakket mye med en psykolog, men samtidig har jeg tillatt meg kunstnerisk frihet og trøkker jo på. Målet er å lage noe som virker litt nytt og friskt på leseren, noe som får deg til å lure på hva som egentlig skjedde. Da må man fri seg fra rammer og fornuft, ler han. Og sier han blir svært glad når noen sier at han har fornyet kriminalroman-sjangeren med «Galgedans».

– Jeg opplever nemlig at tradisjonell krim noen ganger kan være litt lett å gjennomskue, du vet liksom neste etappe i fortellingen – og du føler at du har møtt etterforskeren før.