Slipper bok om å være alene
– Hvordan det er å slippe en bok om dette temaet i dagens situasjon?
– Det føles rart! medgir Kjøs fra sin leilighet der sønnen fikk være fotograf for NTB. Derfra må han kjøre sin boklansering – mens forlaget Vigmostad & Bjørke, som «Alene» utkommer på, drives fra hjemmekontor rundt om.
Hans nye bok handler mye om å være alene og ensom – noe som er det verste han selv kan forestille seg for egen del.
– Hva kan være verre enn å være ufrivillig alene, ikke ha noen rundt seg som betyr noe for deg, ikke bety noe for noen, å være isolert? sier Kjøs og konstaterer i boken at «ensomhet en tilstand som går hardt ut over livskvaliteten til svært mange».
Fint å se
Dermed handler boken også om fellesskap og behovet vårt for å holde sammen, flokkdyr som vi er, forklarer kjendispsykologen.
– Jeg synes det er fint å se hvordan de aller fleste av oss søker sammen og prioriterer kollektivet nå, i stedet for at samfunnet rakner og faller fra hverandre, konstaterer han.
– Det verste som kunne ha skjedd var at vi ble redde for hverandre, som i en slik zombieapokalypse som jeg skriver om i boken min, men det er ikke det som skjer! Vi holder kontakten så godt vi kan, om enn på elektroniske kanaler og med smittesikker avstand.
Ikke lett
Peder Kjøs har i sine seneste bøker tatt for seg både vårt behov for berøring, og om hvordan opprettholde et godt og velfungerende liv etter å ha kommet seg gjennom en krise.
Nå er han flittig brukt intervjuobjekt i forbindelse med koronapandemiens effekt på oss.
På spørsmål om hvordan han tror nordmenn vil takle det å holde seg hjemme i ukevis, enten det er i frivillig eller pålagt karantene, svarer han:
– Det blir ikke så lett. Vi er vant til å bevege oss fritt, og ikke minst til å bestemme selv. Vi har ikke trengt å lære oss så mye lydighet, siden vi lever så trygt det meste av tiden.
Husk på å ringe
Samtidig mener Kjøs vi har det han kaller en høy grad av tillit til myndighetene og mediene, høyere enn i de fleste andre land, og med god grunn.
– Derfor innretter vi oss etter råd og forordninger – vi vet jo at de er godt begrunnet, selv om vi også beholder vår kritiske sans. Men å være atskilt fra andre er en belastning for alle, og særlig for dem som er utsatt fra før, sier Kjøs – som har følgende oppfordring:
– Vi må prøve å huske å ringe eller sende meldinger til de vi vet trenger det litt ekstra akkurat nå.