Momsfritaket bør ikke røres, mener forlagssjef i småforlaget Forlagshuset Vest. Han påpeker at å kutte momsfritaket vil gjøre bøker dyrer for folk flest.

Foto

Gorm Kallestad / NTB

– Moms på bøker vil gjøre dem dyrere

Publisert: 4. desember 2020 kl 11.20
Oppdatert: 7. desember 2020 kl 10.14

– Momsfritaket kommer både forlag, forfattere og lesere til nytte, så det bør ikke røres, sier forlagssjef Tom Gaudland i småforlaget Forlagshuset Vest som holder til i Sandnes.

I en kommentar publisert denne uken skriver sjefredaktør Magne Lerø i KulturPlot at momsfritaket på 12 prosent for papirbøker bør skrotes slik at inntektene kan brukes til å direkte støtte forfattere.

«Ved å innføre 12 prosent moms på bøker, kan en operere med en helt annen støtteordning. Noe forenklet kan vi regne med at dette vil gi staten inntekter på rundt 500 millioner. Da kan støtten til bokutgivelser økes,» skriver Lerø.

Gaudland er sterkt uenig med Lerø, og mener å kutte momsfritaket vil føre til både dyrere bøker og forringelse av ytringsfriheten.

– Samme diskusjon pågår jo i media. Mediene og leserne nyter godt av momsfritak på papirproduktene sine. Resultatet er at Norge har verdens mest avislesende befolkning. Det handler om ytringsfrihet, det handler om kvalitetssikring, det handler om språkpolitikk, understreker Gaudland.

Foto

Forlagssjef Tom Gaudland ved Forlaghuset Vest er skeptisk til innføring av moms på bøker. Foto: Privat

Språkpolitisk virkemiddel

Fysiske bøker, e-bøker og lydbøker som er parallellutgivelser av bøker er fritatt fra momsavgiften.

– Det er ikke bare forlagene som nyter godt av momsfritak, det er også leserne. Dersom bøker skal belastes med moms, blir de dyrere. Da er det sluttkunden som må betale prisen. Dette vil sannsynligvis føre til en reduksjon i salget av bøker, sier Gaudland.

Momsfritaket skyldes ikke at myndighetene vil berike forleggerne, understreker han.

– Det er et språkpolitisk virkemiddel for å bevare det norske språket i en stadig tøffere konkurranse mot fremmedspråk, spesielt engelsk. At lesing også er viktig for hjernens utvikling og for å opprettholde et høyt kunnskapsnivå i befolkningen, er positive bieffekter av det hele.

Gaudland mener at særordninger som momsfritak og fastpris beriker hele den litterære næringskjeden.

– Pengestrømmen går på mange måter hånd i hånd. Om en forfatter blir rik på det offentliges regning etter en bokutgivelse, hjelper det lite om forlaget lever fra hånd til munn. Da kan ikke forlaget ta risiko i andre prosjekter. Det vil med andre ord ikke gjøre noe godt å støtte bare én av partene, sier han.

Utfordrende strømmemarked

Gaudland påpeker likevel at det nye strømmemarkedet for bøker har ført til at moms-ordningen og de litterære særavtalene er under press.

Strømmetjenester som Fabel og Storytel ønsker å tilby eksklusivt lyttermateriale via sine plattformer for å lokke lyttere. Men da oppstår også et problem: Bokavtalen legger til grunn at alle bokhandler har skaffe- og leveringsplikt på bøker. Har de ikke en bok tilgjengelig, må de skaffe dem om den er etterspurt av publikum. Allerede i 2017 slo Bokavtalen fast at forlag også skal levere filer til alle strømmeplattformer.

Innad i bransjen er det likevel strid om at vedtaket uten videre kan overføres til strømmeplattformer, slik at alle forlag plikter å levere alle sine bøker til alle strømmetjenestene.

Ved å skille de eksklusive produktene fra vanlige bokutgivelser, kan Cappelen Damm som eier Storytel og Gyldendal og Aschehoug som eier Fabel unngå Bokavtalen med skaffe- og leveringsplikt. Men i samme instans oppstår nok et problem: For når et litterært produkt ikke lenger kvalifiserer som ordinær bokutgivelse, er den heller ikke omfattet av momsfritaket.

Skatteetaten bekreftet denne uken overfor Klassekampen at det skal beregnes momsavgift av alle produkter som ikke er en parallellutgivelse av en allerede utgitt bok.

– Tendensen er at stadig mer av forlagsomsetningen blir digital. Samtidig er situasjonen slik at det ikke finnes et tilpasset avtaleverk mellom forlag og forfatter som regulerer strømming. Forhandlinger pågår, men det er en komplisert materie, påpeker Gaudland.

En litterær suppe

Striden har ført til at syv bestselgende forfattere, med Jørn Lier Horst i spissen, brøt kontraktene med sine respektive forlag til fordel for det Stordalen-eide Strawberry Publishing tidligere tidligere i høst. De har spilt inn flere av lydbøkene sine på ny, i strid med avtalene de har med sine opprinnelige forlag. For mens forlagene vil tilby eksklusivt materiale over sine respektive strømmetjenester, vil forfatterne ut til flest mulig lesere. Uenighetene har ført til at Gyldendal har saksøkt Jørn Lier Horst for kontraktbrudd.

– De vil bruke denne saken som en «prøveklut» før de gyver løs på de andre forfatterne, mener Gaudland.

Han kaller debatten en «suppe», og mener forhandlingene kan ende med at strømmetjenestene forblir differensiert. Da må leserne pent finne seg i å abonnere på flere tjenester for et komplett utvalg.

– Det er jo sånn det fungerer i videostrømming: Netflix har et annet utvalg enn HBO, og de produserer stoff eksklusivt for egen strømmetjeneste.