– Moms på bøker vil få fart på digitaliseringen

I Norge er det ikke merverdiavgift – såkalt moms – på papirbøker og lydbøker. Slik har det vært siden 1960-tallet, og i 2019 ble også e-bøker lempet inn i ordningen.

Momsfritaket, sammen med bokavtalen, fastpris og innkjøpsordning er alle litteraturpolitiske verktøy som ble innført med en ambisjon om å demokratisere litteraturen, gjøre den tilgjengelig for folk og å sikre et norsk litteraturmangfold.

Men med den økende digitaliseringen, er flere av ordningene satt under press. Stadig flere bokhandlere går konkurs, og forlagene satser på digitale plattformer som Storytel og Fabel. Strømmetallene øker: I 2019 ble det satt lytterrekord på de to største strømmetjenestene – 5,2 millioner lydbøker ble lyttet til, sammenlignet med 3,8 millioner året før.

Lite tilsier at strømmetallene for koronaåret 2020 vil bli lavere.

Satser digitalt

Gode strømmetall har fått forlagene til å satse mer på digitale flater. Cappelen Damm lanserte nylig «Lydfortellinger» av Jo Nesbø, eksklusivt til sin strømmetjeneste Fabel. Det er bare et problem: Lydfiler som ikke er parallellutgivelser av allerede utgitte bøker, er heller ikke omfattet av momsfritaket.

I en kommentar publisert sist uke skriver sjefredaktør Magne Lerø i KulturPlot at momsfritaket på 12 prosent for papirbøker bør skrotes, slik at inntektene kan brukes direkte til å støtte forfattere.

Det er imidlertid forlagene skeptiske til.

– Momsfritaket kommer både forlag, forfattere og lesere til nytte, så det bør ikke røres, sa forlagssjef Tom Gaudland i småforlaget Forlagshuset Vest til KulturPlot sist uke.

Også Forleggerforeningens direktør Heidi Austlid sier til KulturPlot at hun er skeptisk til at momsfritaket fjernes. Forleggerforeningen representerer rundt 100 forlag som til sammen står for 80 prosent av bransjens totale omsetning.

Ikke sikkert moms vil gjøre bøker dyrere

Forlagene er altså klare i sin tale: Å kutte momsfritaket på bøker, vil gjøre dem dyrere for folk flest. Da vil bøkene bli mindre tilgjengelige, og være forbeholdt dem som har råd. Det vil hverken være bra for mangfold eller demokrati.

– Det koster å trykke en ekstra papirbok. Da vil innføring av merverdiavgift øke forbrukerprisene på papirbøker, forklarer NHH-professor Øystein Foros.

Men for digitale produkter, er ikke situasjonen den samme.

– For digitalt distribuert litteratur er det annerledes. Det er ingen kostnader ved å slippe til flere lyttere og lesere. Dermed vil ikke merverdiavgift øke forbrukerprisene på digitale bøker og strømming, påpeker Foros.

Ettersom stadig mer av litteraturen distribueres digitalt, vil ikke vanlig moms medføre økte forbrukerpriser, mener han. Det er forlagene som må betale den økte prisen. Vanlig moms på både trykte og digitale bøker vil derfor også kunne få forlagene til å satse mer på digital distribusjon, mener Foros.

– Nullmoms er et privilegium som øker overskuddet i forlagene. Dermed ligger det i sakens natur at det stadig kommer nye gråsoner hvor markedsaktørene kjemper om at stadig nye former for digitale tjenester skal legges inn under ordningen, sier han.

Hvis vanlig flat momssats for både trykte og alle digitale utgivelser innføres, vil det fjerne denne typen lobbyvirksomhet, mener han.

– Da kan statlig støtte til litteratur skje via innkjøpsordningen eller andre direkte støtteordninger, sier Foros.

Han påpeker imidlertid at slike direkte støtteordninger kan komme i konflikt med ønsket om en armlengdes avstand til staten av ytringsfrihetshensyn.