Skriver om ensomhet med ømhet og humor

Hvorfor har du skrevet denne boken?

– Det gikk opp for meg når jeg skrev mine to sakprosabøker om hjernen, at det er mange ensomme sjeler rundt oss. Statistiske undersøkelser bekreftet min antagelse. Så mange som 70.000 sliter. Jeg håper at min bok kan få noen til å sette et sterkere søkelys på denne gruppen. Samt at hver og en av oss tar et større ansvar overfor de vi vet er ensomme.

Hva er blant de viktigste poengene i boken?

– Enslig er ikke lik ensom. Personer med mange mennesker rundt seg, kan også føle seg ensomme. Hovedpersonen i boken er 60 pluss, feit, røyker og spiser middagen sin på en bensinstasjon. Da er det lett å bli stigmatisert. Men det er bare det at denne mannen er et rakrygget, flott menneske med en enorm lidenskap: klassisk musikk. Spesielt Rakhmaninov. Og hans beste venn undulaten, heter selvfølgelig Rak.

Er det nye synspunkter eller teorier som presenteres?

– Det nye er at det antallet ensomme er så stort og at ensomhet kan fremme depresjon, demens og dermed en altfor tidlig død. Dette er en tragedie for dem det rammer, men også for samfunnet som helhet, da ensomhet kan bli en ny folkesykdom. Covid-19 gjør heller ikke saken bedre.

Hva vil du oppnå med boken?

– Jeg håper at den når ut til mange slik at flest mulig kommer på innsiden av et ensomt liv. Vi vet for eksempel at når noen av våre kollegaer går hjem, er det aldri noen andre der hos dem. Eller en gammel dame som bare sitter der, enten i sin leilighet eller på sykehjemmet. Eller ungdom som isolerer seg og funderer på meningen med livet. Her er det mye å tenke på for oss alle. Men boken har også mye ømhet og humor.

Hvem er målgruppen?

– I alle fall alle menn over 50 år. I boken er det mye rundt helse og karriere som de vil kjenne seg igjen i. Glem heller ikke alle med lederansvar. Det er ikke alle ledere som ser på 60 pluss ansatte som grått gull. Snarere tvert i mot. Men også barna mine, som er under førti år, hadde stort utbytte av å lese manus. Kona også forresten, som mente hun forstod meg som en eldre mann bedre etter gjennomlesingen.

Kan du gi oss navn på tre personer du håper leser boken?

– Donald Trump, som snart er verdens mest ensomme president, kunne lært mye av min bok via Google Translate. Bent Høie vil garantert snappe opp et tips eller to slik at Regjeringen kan sette inn tiltak for ensomhetsbekjempelse. Og til slutt Sylvi Listhaug, som dermed kanskje hadde skjønt hvordan det er å føle seg dønn ensom i verden, langt fra de du er glad i.

Donald Trump, som snart er verdens mest ensomme president, kunne lært mye av min bok via Google Translate

Hvor mange bøker leser du i året – og hva slags?

– Etter at jeg ble hjernesyk med parkinson, samt at jeg begynte å skrive selv, er antall leste bøker omvendt proporsjonalt med antall sette filmer. Dette gremmes jeg over, men en film gjør en ristende parkinsonist roligere enn en bok. Men akkurat nå blar jeg i store bind om norsk industris historie. Her ligger det mye inspirasjon til en ny roman.

Finnes det en bok du vil anbefale andre å lese – og hvorfor?

– Dessverre ser det ut til at Erich Maria Remarques «Intet nytt fra Vestfronten» aldri blir uaktuell. Han er en mester i å fortelle hvordan krigens ufattelige lidelser fortoner seg for stakkars soldater, som egentlig bare vil ha fred sammen med sine kjære.

Fritt valg på øverste hylle, uavhengig av tid og geografi: Hvilken forfatter kunne du tenkt deg å ha en lang og god lunsjprat med?

– Det svaret er enkelt: Jens Bjørneboe. Jeg møtte han aldri i levende live, og i år har han hundreårsjubileum. Han var modig, kunnskapsrik og tok alltid de svakes parti. Jeg tipper at han i år 2020 ville snakket mye om asylpolitikk og integrering av fremmedspråklige. Dessuten kunne han ha fortalt meg en masse om min familie som jeg ikke vet noe om.

Hvilken forfatter vil du gjerne gi en rose til?

– Det må bli til professorene og psykiaterne Røssberg  / Andreassen som jobber intenst for å avskaffe mytene om psykiatrien slik at Gjøkeredet kan nedlegges for godt.