Høyre vil ha debatt om litteraturpolitikken

Regjeringspartiet Høyre vil ha debatt om de litterære særordningene og ønsker nytenkende innspill velkommen.

– Det skjer så mye innen bransjen for tiden, så politikken må også moderniseres. Antall forfattere og forlag øker, flere bransjeorganisasjoner ser dagens lys, flere leser på ulike plattformer. Samtidig er det norske språket satt under press og de unge leser mindre.

– Så noe må gjøres, sier stortingsrepresentant Tage Pettersen (H). Han er medlem av familie- og kulturkomiteen.

Pettersen er tilbakeholden med å foreslå hvilke konkrete tiltak han og Høyre vil støtte, men påpeker at det overordnede målet må være «mer makt til leseren, mer makt til forfatterne og mindre makt til de store forlagene og bokhandlene».

– Hvordan får man til det i praksis?

– Det er jo det store spørsmålet vi må finne gode svar på. Men det bør bety at bøker bør omsettes uten at det er «bestselgerlistene», hvilke bøker bokhandlerne løfter frem eller hvilke forfattere som støttes og løftes frem som avgjør hva vi forbrukere presenteres og ofte kjøper. Bookis.com er jo ett eksempel på nytenkning der leserne settes i sentrum, sier Pettersen.

Ønsker nytenking

I en kommentar publisert på KulturPlot argumenterer Pettersen for at regjeringen vil videreføre fastprisordningen for bøker, men samtidig vurdere hvordan konkurransen i bokmarkedet kan forbedres. Nå inviterer han bokbransjen til innspill og debatt.

Selv er Pettersen opptatt av å tette gapet mellom det stigende antallet nye bøker og den synkende andelen lesende i befolkningen. Spesielt unge leser mindre: Én av fire ungdommer mellom 15 og 25 år leser ikke bøker, ifølge en undersøkelse utført av Norstat for NRK. Ungdommene oppgir blant annet at de opplever at bøker ikke er relevante for dem.

Stortingsrepresentant Tage Pettersen (H) ønsker å invitere til en bredere debatt om litterærpolitiske virkemidler.

Foto

Berit Roald / NTB

– Et spørsmål å se på er hvorfor en fagfellevurdering avgjøre hvilke bøker som er gode eller ikke. En god ungdomsforfatter er jo ikke god før de unge faktisk leser bøkene. Skal vi få opp lesingen blant de unge, må det ny politikk på plass også her, påpeker Pettersen.

– Tenker du at man bør avvikle fagfellevurderingen i Kulturrådet som velger ut hvilke bøker som kvalifiserer til innkjøpsordningen?

– Jeg er ikke der at jeg kan konkludere på dette spørsmålet nå. En viss form for vurdering må nok ligge til grunn.

KulturPlot har den siste tiden skrevet om hvorvidt bøker fremdeles bør omfattes av momsfritak. Pettersen er usikker på om å kutte momsfritaket er riktig vei å gå.

– Akkurat når det gjelder innføring av moms på bøker så er jeg i tvil om det er rett vei å gå. Men også det bør vi kunne diskutere, sier han.

Forleggerforeningen vil ha ekspertutvalg

Direktør Heidi Austlid i Forleggerforeningen ønsker en debatt om litterære virkemidler velkommen.

– Jeg er veldig glad for at Høyre nå vil løfte litteraturpolitikken, sier hun.

Forleggerforeningen har blant annet foreslått overfor Kulturdepartementet at regjeringen skal sette ned et ekspertutvalg for hvordan litteraturpolitikken skal møte digitaliseringen.

– Det handler blant annet om å komme videre fra krisemodus og over i hvordan vi kan forme litteraturpolitikken for framtida, sier Austlid.

Hun er derfor enig i at litteraturpolitikken bør moderniseres og at konkurransen kan forbedres, men er samtidig opptatt av at norsk bokbransje må rustes mot hard konkurranse fra utlandet. Samtidig understreker hun at fastprisen er viktig for å sikre mangfold og minimere risiko for å skape norsk litteratur.

– Vi må huske på at vi er en bitteliten språknasjon og det gjør at vi trenger forutsigbare regler og ordninger for hvordan det skal opereres i det norske bokmarkedet. Denne bransjen har både godt av og er glad for konkurranse, men at konkurrentbildet fremover i større grad vil bestå av globale aktører, er vi sikre på. Vi kan ikke ta for gitt at de har interesse av å bevare det norske språket. Vi er et lite marked, bare fem millioner mennesker. Derfor er det viktig at vi greier å stimulere den norske bokbransjen og sikrer mangfold av forfatterstemmer og mangfold i forlagsbransjen, sier Austlid.

Foto

Direktør Heidi Austlid i Forleggerforeningen ønsker en debatt om litteraturpolitikk velkommen. Foto: Kristin Hefte

Nasjonal lesestrategi for barn og unge

Når det gjelder å øke andelen barn og unge som leser, mener Austlid noe av svaret ligger i å innføre en ny, nasjonal lesestrategi. Både i Sverige og i Danmark har de etablert nasjonale lesestrategier for å øke leselysten hos barn og unge. Også i Norge har vi hatt slike strategier siden 2003, men den siste – «Språkløyper» – ble avsluttet i fjor.

Ingen ny nasjonal lesestrategi er siden innført, men regjeringen følger opp deler av arbeidet i den nasjonale bibliotekstrategien for 2020-2023, som blant annet omfatter skolebibliotekene.

Austlid håper regjeringen vil utvikle politikk som kobler litteratur og kunnskap, med et spesielt fokus på barn og unge.

– Hva bør en slik nasjonal lesestrategi inneholde?

– Vi må blant annet se på samarbeidet mellom skole og hjem. Barn og unge leser masse så lenge de får lese noe de har lyst til å lese og historier de kjenner seg igjen i. For eksempel viser forskning at bokomslag kan ha mye å si for hvilket kjønn en bok appellerer til. Derfor må vi også koble på forlagsbransjen og se på hvordan forlagene kan bidra til å løfte frem et større mangfold av forfatterstemmer, slik at alle barn kan finne en historie de kjenner seg igjen i. Lesemotivasjonskampanjer kan være et annet grep.

– Men vi må tenke langsiktig. En lesestrategi vil ikke løse hele problemet på et år.