Odin Helgheim tegner frem sin tegneserieroman «Ragnarok» på data. Han er i gang med bok nummer to, etter at første bind ut, «Fenrisulven», ble nominert til Arks barnebokpris. Foto: Erlend Gade Viksand
Her er Odin som slapp løs Fenrisulven
Og ja – Odin er hans ekte navn, selv om han påpeker at han «ikke er døpt».
– Jeg har et forfatternavn som forplikter, sier Helgheim (f. 1996). Han har fått navnespørsmålet ikke få ganger, etter at han i august slapp første bok ut i Norges nyeste fantasytegneserie, «Ragnarok».
Den heter «Fenrisulven», og introduserer leserne for lille Ubbe Gunnhildsson og livet i vikinglandsbyen, der dramatiske hendelser inntreffer. Av anmelderen i Serienett ble «Ragnarok» kalt «en nærmest perfekt vikingtidfantasi på folkelesingsnivå».
Odin Helgheim åpner tegneserieromanen – rettet mot yngre lesere, med en tegning av selveste ragnarok, endetiden ifølge norrøn mytologi. – Med den prologen håper jeg på å få folk interessert i hele serien, denne tegningen sier noe om hvor handlingen er på vei, sier Helgheim. Illustrasjon: Odin Helgheim / Egmont
Nordisk manga
«Ragnarok» følger etter Malin Falchs prisvinnende tegneserie «Nordlys» i det som later til å være en ny generasjon innen episke, norrøne tegneserier.
For Egmont-redaktør Tonje Tornes røper at det er mer underveis.
– Til neste vår kommer vi med hele tre nye episke tegneserier som på hvert sitt vis er tegneseriekunst av ypperste klasse. Malin Falch kalte trenden «Nordic manga», og det er et begrep jeg liker veldig godt. Som en stor tegneserieutgiver er det jo en drømmesituasjon å også kunne jobbe så tett med norske skapere og se at deres serier vekker leselyst og engasjement hos barn, både i Norge, og kanskje på sikt, også i andre land, sier Tornes.
Odin Helgheim debuterte med tegneserieromanen «Ragnarok: Fenrisulven» i august, og er nå godt i gang med andre bok ut i serien – som gis ut av Egmont, der det rår rene norrøne bølgen. Foto: Erlend Gade Viksand
Redaksjonssjef Tormod Løkling understreker likevel at forlaget satser på «gode tegneserier – uansett hvilken tidsperiode disse er lagt til».
– Odin varter opp med en sjelden blanding av humor og action, formidlet med stort driv og fortellerglede, der det norrøne finner gjenklang hos leserne. Å ikke signere ham, ville utvilsomt ført til at vi som redaktører mistet plassene våre ved det gildeste langbordet i Valhall.
Prisnominert
Odin Helgheims tegneserieroman ble nominert til Arks barnebokpris samme dag som den utkom i august – som andre tegneseriebok i historien. Den første var da nettopp «Nordlys».
Det er ikke alle barnebøker som åpner med ordene «Det står skrevet i runene at Midgard skal drukne i flammer. Men ikke før den fryktede Fenrisulven sluker allfaderen. Denne historien er begynnelsen på slutten», og lar ordene få følge av en dramatisk, brannfarget tegning av ragnarok.
Så – i fargeglade ruter – får leserne møte vikinggutten Ubbe der han lærer å jakte av moren Gunnhild. Han har alt han kan ønske seg – selv om moren påpeker at «den verdenen vi lever i er brutal og urettferdig». Og så ruller historien i gang, og blir riktig så dramatisk.
– Det er noe med karakterene i den norrøne mytologien som fascinerer meg: De er så nyanserte og menneskelige, det er ikke bare sort-hvitt. Som serieskaper er det givende å arbeide med, sier han og snakker kunnskapsrikt om Loke, Tor og Odin – og om skapninger som Fenrisulven og Midgardsormen.
Kulturarv
– Samtidig er det også en historisk kulturarv. Som nordmann og med navnet mitt ble jeg interessert. Jeg vokste opp med å lese Peter Madsens 70-tallstegneserie «Valhalla» og filmen som ble laget i 1986. Så lenge har det norrøne vært i min sfære, sier Odin Helgheim.
Fenrisulven angriper – i første bok ut av «Ragnarok», nominert til en gjev barnebokpris som deles ut i november. Illustrasjon: Odin Helgheim / Egmont
De senere årene har en ny vikingbølge dukket opp, TV-serier som «Vikings» og «The Last Kingdom», og spillet «God of War», som tok inn norrøn mytologi.
– Det gir et blikk utenfra på det. For andre er vikingene eksotisk, en slags mystisk historie, funderer Helgheim, som røper at det likevel var litt tilfeldig at det ble dette universet han skulle tegneseriedebutere med. Han hadde fått noen andre forslag avslått av Egmont, som nå utgir «Ragnarok», og tenkte litt på hva han kunne mest om.
– Jeg så på «Vikings», jeg leste «Valhalla» igjen, spilte «God of War» og gjorde research. Da innså jeg at «dette kunne være noe, her har jeg mye å fortelle».
Sterke karakterer
Odin Helgheim ville gjerne skape en autentisk vikinghistorie, og dro på studiebesøk til Midgard vikingsenter i Vestfold. Der plukket han opp informasjon som han fletter inn.
– Kanskje ingen legger merke til det, men det betyr noe for meg. Som når en viking gravlegges, så blir sverdet bøyd. Samtidig er det en fantasy, så jeg må gi meg selv spillerom til å fortelle en god historie med karakterene. Det er øverste prioritet.
– Du har sterke jenter og kvinner med?
– Jeg skriver karakterene først, og så blir de det de blir – uten at jeg tenker så mye på om det er gutt eller jente. Ja, det er sterke kvinnelige karakterer i boken – akkurat som det er sterke mannlige skikkelser også.