Forfatter Ken Follett holder koken og er klar med «Aftentid og morgengry» på norsk denne høsten.
Foto
Marc Femenia / NTB scanpix / TT
Ken Follett

– En ulykkelig tid for min generasjon

Publisert: 15. september 2020 kl 08.52
Oppdatert: 15. september 2020 kl 08.52

– Jeg kan ikke forestille meg en lang pause. Ti dager, maks, så går det ikke mer. Da begynner jeg å skrive igjen, sier Follett til TT i en Skype-samtale fra hjemmet sitt i England.

Siden debuten på midten av 1970-tallet har han solgt rundt 180 millioner bøker verden over. Størst oppmerksomhet har han fått for «Stormens tid»- trilogien: Tre bøker som utspiller seg i England under 1100-tallet – og noen tiår fremover. Og som ble innledet med «Sverdet og korset» (1989).

Sentralt i den innledende boken er byggingen av en katedral i den fiktive byen Kingsbridge. Nå kommer «Aftentid og morgengry», som handler om hva som skjedde før katedralen ble bygget.

– Jeg begynte å fundere på hvordan Kingsbridge så ut før de tidligere bøkene. Jeg følte at det var mye bra drama å hente der, i hvordan stedet vokste og konflikten mellom de progressive og de mer konservative. Det er en motsetning som ofte er å finne i mine bøker, sier han.

Tvinges til å gjette

Follett skildrer hvordan tre interessenter slåss om makten: Anglosakserne, vikingene og normannerne. Engelskmennene kunne ikke beskytte seg selv fra vikingene, forklarer mannen som alltid har vært svært opptatt av å gjøre sin research. Men denne gangen førte mangelen på kilder til at han ble tvunget til å gjette mer enn i de tidligere bøkene.

– På slutten av 900-tallet var de ikke så litterære av seg, de skrev ikke så mye ned. Men jeg hadde stor hjelp av Bayeux-teppet, som ble et øye inn i den tiden, sier han.

At Follett skulle komme til å fordype seg i forgangne tider, var ikke gitt. På skolen var han ikke spesielt begeistret for historiefaget, men det endret seg da han begynte å skrive.

– Jeg ble interessert i militærhistorie og syntes jeg kunne tilføre mer spenning til thrillerne mine dersom de var satt i en historisk ramme. Det førte til at jeg fordypet meg i ulike tidsperioder.

Han oppnådde internasjonal suksess med bøker som «Nålen» og «Mannen fra St. Petersburg», men det dundrende gjennombruddet kom med «Stormens tid»-trilogien – som også er blitt til en storstilt TV-serie.

– Jeg hadde aldri en tanke om at det skulle bli en trilogi. Jeg trodde ikke at historien, som kretser rundt byggingen av en katedral, skulle kunne bli så populær, men det ble den. Boken fikk ros men også ris, den solgte ok – men ikke påfallende mye.

Men det skulle endre seg. Salget dro seg til, blant annet i Tyskland og Italia, og Follett begynte å få spørsmål om en fortsettelse. Del to kom i 2007 og i 2017 kom del tre ut.

Kan filmatiseres

Folletts bøker ender ofte opp som mursteiner, slik er det også for de tre bøkene i «Århundre»-trilogien, som utkom mellom 2010 og 2014. Den ble til da han lette etter en periode like dramatisk og fæl som middelalderen, og havnet på 1900-tallet.

– Den verste krigen, det verste folkemordet, den mest omveltende revolusjonen: Alt var der, og jeg baserte de tre bøkene på første verdenskrig, andre verdenskrig og den kalde krigen – alt fordelt på flere slekter i ulike land.

Nå diskuteres det hvor vidt «Århundre»-trilogien kan tilpasses TV-serie-formatet.

– Den kommer til å bli utrolig kostbar å lage, men dette med at den utspiller seg i ulike land kan gi rom for samproduksjon. Men vi får se. Jeg kan bokbransjen, men filmbransjen kommer alltid til å være et mysterium for meg.

Ingen løsning

Neste bokprosjekt er allerede på tegnebrettet. Ken Follett har skrevet halvparten men vil helst ikke avsløre for mye. Han sier bare leende at «den kommer til å bli lang».

På spørsmål om hvordan en bok fra 2000-tallet, signert ham, ville se ut, svarer han:

– Det er en veldig ulykkelig tid for personer i min generasjon. 60-tallet var fylt med håp, vi trodde på en verden med demokrati og uten fordommer. Nå virker det som om alt går baklengs. England, Polen, Ungarn, Kina, Trump: Alt går baklengs. De siste årtiene har vært en stor kontrast til de første tiårene i livet mitt. Det eneste håpet er at Trump og de andre er flyktige.

– Men for å kunne skrive om noe, må man ha en løsning. Og noen slik kan jeg ikke se nå.