Eivind Falkum håper Siv Jensen leser boka hans om makt og opposisjon i arbeidslivet

Hvorfor har du skrevet denne boken?

– Fordi utdanningene i organisasjon og ledelse trenger kunnskap om arbeidslivet. Angloamerikansk ledelseslitteratur mangler kunnskap og innsikt i det norske arbeidslivet der organisasjons- og ledelsesmodellene skal anvendes. Jeg prøver å bøte på dette. Det åpner forhåpentlig for noen nye innsikter hos de som praktiserer organisasjons- og ledelsesmodellene.

Foto

Cappelen Damm

Hva er de viktigste poengene i boken?

– Det viktigste poenget er at anvendelsen av organisasjons- og ledelsesteori er avhengig av sammenhengene de skal brukes i, det vil si arbeidsplassene og norske arbeidslivet. Derfor vil bruken av modeller og metoder måtte tilpasses den enkelte arbeidsplassen, og vi får store variasjoner fra sektor til sektor og bransje til bransje, og fra tidsvindu til tidsvindu. Boka viser hvordan.

– Dernest: forholdet mellom arbeidsgivere og arbeidstakere på arbeidsplassene, og partene og staten i arbeidslivet drøftes som et forhold mellom makt og opposisjon i tre ulike tidsvindu: klassekampens (1900 - 1935), sosialdemokratiets (1935/1945 - 1980) og liberalismens (1980 – til i dag). Makt og opposisjon tar ulike former i de tre økonomisk og politiske epokene. Det preger også organisasjons- og ledelsesmodellene.

Er det nye synspunkter eller teorier som presenteres?

– Hovedperspektivet i boka er at det norske arbeidslivet ikke preges av konsensus og enighet, men av institusjonalisert konflikt: partene i arbeidslivet har akseptert at de kan ha ulike interesser, og samarbeidsmodellen handler om å balansere deres ulike interesser mot hverandre slik at de blir til å leve med for begge parter. Det er dette som gjør at konfliktnivået i norsk arbeidsliv er lavt og omstillingsevnen høy.

Hva vil du oppnå med boken?

– Å tilføre arbeidslivskunnskap og med det nye refleksjoner, innsikter og forståelser av hva organisasjon og ledelse kan og bør være der de anvender det.

Hvem er målgruppen?

– Eiere, politikere, forvaltning, ledere, tillitsvalgte og arbeidstakere via utdanningsinstitusjoner, opplæringstiltak og kurs.

Kan du gi oss navn på tre personer du håper leser boken?

– Gisle Norheim, Thorbjørn Røe Isaksen og Siv Jensen.

Hvor mange bøker leser du i året – og hva slags?

– Jeg har ikke et tall, men jeg leser noen fagbøker i hvert forskningsprosjekt jeg deltar i. Har en hang til surrealisme, som noen av Kartan Fløgstads bøker, for eksempel Grand Manilla. Og Haruki Murakami, for eksempel Drapet på kommandanten 1 & 2. Ikke krim!!

Finnes det en bok du vil anbefale andre å lese – og hvorfor?

– Salman Rushdies' Klovnen Shalomar. Den er en fabulerende analyse av kulturforskjeller mellom vest og øst, som overføres til en innsiktsfull fortelling om kulturelle konflikter mellom Pakistan og India, lokalisert til landsbyer i Kashmir. Noen ganger er billedbruken hans fantastisk.

Fritt valg på øverste hylle, uavhengig av tid og geografi: Hvilken forfatter kunne du tenkt deg å ha en lang og god lunsjprat med?

– Salman Rushdie, tror jeg.

Hvilken forfatter vil du gjerne gi en rose til?

– Beate Grimsrud, post mortem.