– Dette er romanen jeg ikke visste at jeg skulle skrive

Hva handler romanen om?

– En dag i en liten by i Sør-Spania før korona. Persongalleriet er ganske stort, og består i hovedsak av expats - utlendinger som bor der mer eller mindre permanent, mer eller mindre frivillig. Den handler om bedrag og selvbedrag, det å være fremmed i et land og i sitt eget liv, og om mer eller mindre selvvalgt sosialt fellesskap. Den handler om forstillelse, brustne drømmer, anger, lengsel, sex og identitet. Intet mindre.

Foto

Foto: Tiden Norsk Forlag

Er det noe i ditt eget liv eller i samtiden som ga deg ideen om å skrive romanen?

– Dette er romanen jeg ikke visste at jeg skulle skrive, men som overraskende nok begynte å ta form mens jeg var i gang med noe helt annet. De siste par årene har jeg tilbrakt mye tid i Spania, hvor jeg har kommet tett på fenomenene jeg skriver om, og selv blitt en del av dem, må jeg vel kunne si. Det er nok blitt en litt annerledes roman enn de andre jeg har skrevet, selv om det også her handler om en form for utenforskap.

Hva er det du vil formidle til dine lesere med denne romanen?

– Jeg vil belyse noen eksistensielle problemstillinger som kan bli påtrengende i en eksiltilværelse, og det asymmetriske forholdet mellom lokalbefolkning og dem jeg har kalt «de fremmede». Det er ikke til å komme forbi at ikke alle aspekter ved et slikt møte er like tiltalende.

Når begynte du å skrive på romanen?

– Våren 2019.

Når og hvor skriver du?

– Jeg skriver best og mest hjemme, særlig på morgenen. Jeg sitter også ute av og til og gjør notater, men jobber best i stillhet.

Er det noe spesielt som kjennetegner din måte å jobbe på?

– Jeg finpusser på setningene fra begynnelsen og stryker mye. Det blir mange omskrivinger, og til slutt ender det opp som en ganske liten og kompakt roman. Aller først prøver jeg å lage en slags struktur, og jeg skriver også ganske mye notater for hånd underveis. Jeg pleier å sove med notatblokk eller manuset ved siden av meg, i tilfelle det dukker opp noe i søvne.

Hvor mange bøker leser du i året – og hva slags?

– Jeg leser mye korrektur for ulike forlag, i alle sjangre, og får dessverre ikke lest så mye utenom det. I kanrantenetiden har jeg imidlertid fått bøker levert på døra og har lest «Vernon Subutex» av Virginie Despente, «Voldens historie av» Édouard Louis og «Lanzarote» av Michel Houellebecq. Nå venter «Sosialisten», en biografi om Stein Ørnhøi skrevet av Stein Aabø.

Dette er romanen jeg ikke visste at jeg skulle skrive, men som overraskende nok begynte å ta form mens jeg var i gang med noe helt annet

Kan du gi oss navn på tre personer du håper leser boken?

– Jeg håper de som leser romanen, vil ha glede av den. Og det blir forhåpentlig flere enn mine to beste venner og min mor.

Er det en bok du vil anbefale KulturPlots lesere?

– «Allah skylder ingen noe» av Ahmadou Kourouma, en roman om en guttunge som blir vervet som barnesoldat, lagt i pennen på hovedpersonen. Romanen overgår det meste hva gjelder galgenhumor.

Fritt valg på øverste hylle, uavhengig av tid og geografi: Hvilken forfatter kunne du tenkt deg å ha en lang og god lunsjprat med?

– Jeg vet ikke hvordan Virginia Woolf var som person, men en lunsj med henne ville gitt meg muligheten til å få svar på mange spørsmål, og kanskje ville hun satt pris på å få høre om ståa av i dag.