Bokdebutant stiller spørsmål ved om forsoning alltid er et mål
I bagasjen har de ulike traumer fra krig og konflikt, men tro ikke at dette er en ensidig tung bok.
Forfatteren selv trekker nemlig sammenligninger til såpeserien «Et sted å høre til» og dramaserien «Borgen» – og håper driv og underholdning er stikkord for leserne.
– Da jeg begynte å skrive for over ti år siden, ble denne boken litt for stor for meg. Jeg trengte mer erfaring, og skrev endelig et greit utkast av «Under samme sol» i 2019, etter at jeg var ferdig med en master i skriving på Oxford. Jeg ble så glad da Vigmostad & Bjørke tok godt imot manuset! Jeg må skryte litt av forlaget – de tør å gå nye veier og jobber hardt og entusiastisk med forfatterne sine.
– Jeg er ganske nysgjerrig og får aldri full-undret meg nok. Ideene og spørsmålene jeg utforsker i boken har jeg lurt på i mange år. Boken spør om hva lengsel dypest sett handler om, om det virkelig er sant at «det som ikke dreper deg gjør deg sterkere», og om det alltid er riktig å tilgi personen som har gjort deg vondt.
– Fordi jeg tror at det er en spennende leseopplevelse. Boken er skrevet i en sjanger som er litt utypisk i norsk sammenheng, på engelsk heter den commercial-literary, og innebærer at historien skal ha driv og underholde og samtidig ha komplekse karakterer og et godt språk.
– Du får en blanding av TV-serien «Et sted å høre til» og «Borgen», i bokversjon. Altså, underholdning, men med politiske og filosofiske handlingstråder.
– At den er morsom og klok å lese.
– Jeg håper at de fleste vil lese «Under samme sol». Mine to drømmelesere er filosof Arne Johan Vetlesen og influenser Sophie Elise. De tilhører kanskje to ulike sfærer, men jeg håper at begge kan finne noe de liker i boken.
– Bøker kan gi en følelse av normalitet. Hvis du må være mye inne i høst, så er jo en god roman noe du kanskje uansett ville ha sunket ned i godstolen med. Bare det er viktig. Og selvfølgelig kan litteraturen være en trøst. Poeter og forfattere kan sette ord på det du opplever, eller løfte deg. Selv leser jeg ofte Rilke når jeg er engstelig. Hans niende elegi i Duino-elegiene er livsbejaende og handler om å kunne leve godt, også når livet herjer med deg.
– Nei. Jeg tror historier i alle former vil bestå. Er ikke det er en del av det å være menneske, å være trukket mot historier for å lage mening av verden? Bøker vil bestå som én måte å formidle disse historiene på.
– Jeg leser min med-debutant på samme forlag, Trine-Lise Ryghs «Hundedager». En sterk historie, som handler om en mor-datter-relasjon. Denne relasjonen står sentralt i min bok også, som i et knippe andre utgivelser i denne høsten.