Aisato og Lunde følger opp «Snøsøsteren»: Ikke redde for å være inderlige
Ingen av dem trenger særlig til introduksjon, og sammen har de skapt en bok anmelderne har kalt en moderne klassiker: «Snøsøsteren».
Nå satser de friskt med bok to i det de kaller årstidskvartetten og slipper «Solvokteren» 7. oktober.
«Snøsøsteren» (2018) er trykket i hele 250 000 eksemplarer og er solgt til 29 land. Nå ruster forlaget seg for nytt storsalg med et foreløpig opplag på 57.500 av duoens nye bok.
– Vi har ikke forsøkt å kopiere suksessen. Det har vært viktig for å oss å være tro mot denne boka, denne fortellingen. «Solvokteren» er jo noe helt annet enn «Snøsøsteren», selv om noen ting går igjen, sier Maja Lunde til NTB. Hun utdyper:
– Også denne gangen handler det om familie og vennskap. Og også denne gangen har vi forsøkt å skape noe som både barn og voksne kan relatere seg til og finne mening i. Mens «Snøsøsteren» var en vinterbok, en slags hyllest til snø, handler det denne gangen om våren, den kanskje beste tiden på året. Og derfor er det ekstra fint at boka kommer ut nå som alt begynner å bli tungt og mørkt, da kan vi kanskje drømme oss litt bort i Lisas fantastiske illustrasjoner av hvordan naturen eksploderer når dvalen er over.
Mangel på sol – og klemmer
Koronatiden har absolutt kastet sine skygger inn i arbeidsrommet, forteller Lisa Aisato:
– Jeg har jobbet med denne boka fra januar til august, så koronaen var til stede under hele prosessen. For eksempel dette med at hovedpersonen i boka aldri har fått en klem av bestefaren sin. I denne perioden har jeg virkelig forstått hva det vil si, det å ikke kunne gi eller få en klem. Jeg kjente særlig på det i en begravelse, det er vanskelig å se noen ha det vondt og ikke kunne omfavne dem. Jeg følte på dette da jeg tegnet.
Også Lunde, som til og med har utgitt en dagbok om tilværelsen i koronanedstengingen, kjente at den spesielle tiden vi lever i var til stede i bokarbeidet.
– Det meste av teksten ble skrevet ferdig før mars, men det var underlig å gjøre boka ferdig etter pandemien. Med ett føltes en del av temaene så mye nærmere. Savnet etter å klemme, som Lisa nevner, og det mørket som plutselig har senket seg over verden. I «Solvokteren» handler det om mangel på sol – samt savn etter vår og lys. Og jeg tar meg selv i å lengte etter våren nå, å håpe at våren 2021 blir bedre, at vi skal komme ut av denne tunnelen vi er i.
Ekstremt rørende
Alle som har lest «Snøsøsteren» vet at den er ekstremt rørende. Duoen bekrefter at «Solvokteren» er skrevet i samme «ånd».
– Boka handler om savn, kjærlighet, mot og vennskap, så ja, det er mange store følelser også i denne boka. Maja og jeg er ikke redde for å være inderlige. Jeg begynte å gråte da jeg leste de siste setningene i boka, men denne gangen ble jeg helt varm innvendig og smilte mens jeg gråt, sier Lisa Aisato. Som sier hun har lest mye i koronatiden.
– Det kan være godt å synke inn i andre verdener når vår egen blir fremmed og litt skummel. Jeg håper «Solvokteren» kan bli en slik bok – en bok hele familien kan lese sammen.
Også Lunde minner om hva bøker kan bety i vanskelige tider:
– Å lese for ungene, og å bidra til at barn blir glade i å lese, er noe av det viktigste man kan gjøre som forelder. Lesing gjør en både klokere, gladere og roligere. Og å lage gode stunder sammen i familien er kanskje enda viktigere nå enn ellers. Å skape ro og gode opplevelser, å samles rundt fortellinger, det tror jeg virkelig vi trenger.