Av de ti mest solgte bøkene i 2018, var alle unntatt én skjønnlitterære. Maja Lundes «Snesøsteren: En julefortelling» var den aller mest solgte boka i Norge i fjor. Her er Lunde under bokmessen i Frankfurt tidligere i høst.
Heiko Junge / NTB scanpix
Kulturrådet prioriterer skjønnlitteratur foran sakprosa
Romaner blir nemlig kjøpt inn så lenge de tilfredsstiller innkjøpsordningens minstekrav til kvalitet. Sakprosa blir kun kjøpt opp om de blir vurdert som gode nok - og så lenge budsjettet strekker til.
Kulturrådet regner med å kjøpe inn 25 prosent av sakprosabøkene som er meldt på til innkjøpsordningen.
Strukturell utfordring
Det har gjort at flere forfattere vurderer å skrive romaner istedenfor fagbøker. I tillegg kan det se ut som om forlag i enkelte tilfeller velger å kategorisere sakprosa som skjønnlitteratur, oppgir generalsekretær Arne Vestbø i NFFO.
– Det er i så fall synd for litteraturen. For det er en strukturell utfordring at sakprosaen synes å ha en lavere status enn skjønnlitteraturen generelt, ikke bare når det gjelder innkjøpsordningen. Andre eksempler er royaltybetingelsene i normalkontrakten og synliggjøringen i bokhandelen. Jeg ser absolutt ingen gode grunner til at vi skal forskjellsbehandle sjangrene så radikalt, sier Vestbø til Klassekampen.
Lønnsomt med skjønnlitteratur
Skjønnlitterære forfattere får normalt sett 15 prosent royalty for opptil 5000 solgte eksemplarer, og 20 prosent over det. For sakprosabøker får forfatterne imidlertid bare 13 prosent for de første 3000 eksemplarene, og deretter 15 prosent.