Matias Faldbakkens bygdegrøss treffer blink

En dose Frankenstein, et snes thriller og masse bygdemoro.

«Bygdegrøss på speed», «En helsprø opplevelse» og «leirklumpen fra helvete»: Anmelderne har vært kreative og svært positive i sine omtaler av Matias Faldbakkens nye roman. Mannen selv later til å ta superlativene med stor ro, men sier:

– Gode anmeldelser gir selvfølgelig selvtillit og litt lunhet i videre skrivearbeid. Og bra er det, for man er ikke alltid like hyggelig mot seg selv når man sitter der med blyanten. Men jeg hadde nok skrevet mer uansett. Dårlige anmeldelser kan også gi et negativt kick.

Foto

De gode kritikkene har stått i kø og utlandet vil også ha «Vi er fem». Foto: Forlaget Oktober

 

Det er ikke bare den massive anmelderrosen Faldbakken kan glede seg over. Forlag i Italia, Tyrkia og Tyskland har gitt lyd fra seg og vil ha «Vi er fem». Gøy er det også at krimnestoren Jo Nesbø ser ut til å like det han har lest, og burbler: «Rural novel meets domestic thriller meets Mary Shelley's Frankenstein». Faldbakken smiler litt av beskrivelsen, og sier:

– Bygderoman, ja. Heimstads-thriller, absolutt. Mary Shelleys Frankenstein, gjerne det, selv om man kanskje ikke bør sammenligne den lille boka si med absolutte mesterverk. Men jeg er glad for at han gjør det!

Han mener videre Frankenstein nevnes fordi et tema i «Vi er fem» er skaperverk som løper løpsk:

– Dette er et arketypisk motiv. Han kunne også sagt at boken slekter på Pinocchio, Golem, Pygmalion, Prometeus eller eventyret om pepperkakegutten som flyr ut døra med to rosinøyne midt i trynet.

Nominasjoner i kø

Men Nesbø og utenlandssalg til side: Det aller mest bemerkelsesverdige for Faldbakken denne høsten er kanskje nominasjonsraset han opplever. Han er nominert til Ungdommens kritikerpris 2020, P2-lytternes romanpris 2019 og IMPAC Dublin Literary Award 2020 (for «The Hills» fra 2017). I tillegg mottok han ITB-prisen Frankfurt Book Fair Guest of Honour 2019 for 2017-romanen.

Det er fristende å spørre forfatteren om hva som har betydd mest for ham i løpet av en smått gullkantet høst.

– Lesninger i tråd med det man prøvde å få til, og oppriktig begeistring fra publikum, det er det beste man kan håpe på som forfatter. Hvis leserne synes de har vært på en plass, eventuelt et mentalt sted, de ikke har vært tidligere: Da har jeg oppnådd mye, sier forfatteren, som legger til:

– Å skrive handler om å koble seg på folk man ikke kjenner. Prisnominasjoner og oversettelser er en anledning til å få delt ideer, eventuelt bekymringer og moro med en større gruppe mennesker.

Ingen nykommer

Matias Faldbakken er ingen nykommer på den litterære himmelen. Han har tidligere gjort seg bemerket med trilogien «Skandinavisk Misantropi» som utkom i tidsrommet 2001- 2008 under psevdonymet Abo Rasul. Disse bøkene har en helt annen stil enn «litteratur-comebacket» «The Hills» (2017).

– Jeg hadde et skriveopphold på ti år. Da jeg begynte å skrive igjen, kom jeg inn fra andre kanten, kan du si, i forhold til trilogien. Og ut kom noe litt tørt, smått, korrekt og begivenhetsløst, i stedet for noe hysterisk, ufint og krenkende. Dette var ikke planlagt, det ble bare slik.

Han ser høstens bok, «Vi er fem», som en mulig blanding. Men hvor kommer de fra, disse sprelske og originale fortellingene? Vi spør om fortellergleden har en sammenheng med at faren hans heter Knut Faldbakken, og at litteraturen derfor alltid har vært i livet hans?

– Det var helt uplanlagt for meg å begynne og skrive, og skrivingen min kom ut fra en, hva skal jeg si, tvist jeg hadde gående med billedkunsten på privaten, røper Faldbakken, og utdyper:

– Jeg var ærlig talt pinlig berørt da jeg forsto at jeg var i ferd med å begynne å skrive. Impulsen til å skrive fiksjon var til tross for, snarere enn på grunn av, forfatterskapet til faren min, kan man nesten si.

Likevel ser han at faren har spilt en rolle for skrivingen.

– Uten hans jevne prat og langstrakte refleksjoner hadde jeg nok vært språklig fattigere, slår han fast.