Litteraturhuset i Trondheim, her fra frivilligfesten i august i år med ansatte, teknikere, frivillige, kulturverter og samarbeidspartnere. Bak fra venstre: Herman Biørn Amundsen, Anne Margrethe Spjelkavik, Anna Putilina, Torunn Rasmussen, Elisabeth Røberg Hanssen, Guro Slåstad, Lina Naoroz Bråten, Claudia Boonstra, Niklas Nystad, Trond Åm, Henrik SD, Rune Søholt, Siv Todal, Gulabuddin Sukhanwar, Dagfinn Aune, Dagny Nerbø, Aslak Eide Bø (Trondheim folkebibliotek), Mathias Johansson, Andrine Aasen Monsås, Mari Haugen, Anne Marie Schei, Anita Ness, Steinar Jøsok, Tove Riseth, Turkan Melih, Anne Kristin Lein, Per Bjørn Foros og Benedikte Skarvik.
Benedikte Skarvik
Endelig for Trondheims litteraturhus
Statsbudsjettet for 2020 gir et tilskudd på 1,5 millioner til Litteraturhuset i Trondheim. Dermed er det siste av de etablerte litteraturhusene på plass i statsbudsjettet.
– Med støtten over statsbudsjettet har vi endelig muligheten til å sikre den virksomheten vi har etablert. Det er en enorm lettelse og en stor glede, sier daglig leder Trond Åm til KulturPlot.
Daglig leder Trond Åm i Litteraturhuset i Trondheim. Foto: Benedikte Skarvik 
Tilskudd til fem
Disse litteraturhusene får tilskudd over statsbudsjettet for 2020 (2019-tall i parantes):
-
Litteraturhuset i Bergen: 2.215.000 kroner (2.160.000)
-
Litteraturhuset i Fredrikstad: 1.105.000 (1.075.000)
-
Litteraturhuset i Oslo 4.460.000 (4.830.000)
-
Litteraturhuset i Skien: 330.000 (320.000)
-
Litteraturhuset i Trondheim: 1.500.000
Litteraturhuset i Trondheim åpnet 15. oktober 2016. Egne lokaler kombineres med samarbeid med andre aktører. De fleste arrangementene finner sted i kaféen Sellanraa, på Trondheim folkebibliotek, i Kunsthall Trondheim eller i det nystartede gründerfellesskapet DIGS.
En enorm lettelse og en stor glede
Fant sin egen vei
I mangel på et eget hus, valgte litteraturhuset i trønderhovedstaden å inngå en samarbeidsavtale med biblioteket – for å bygge opp selve virksomheten og for skaffe bred legitimitet og et stort publikumsgrunnlag.
– Det har vært sårbart på mange måter, men har også vært en svært vellykket oppskrift for å skape et velfungerende litteraturhus som passer for Trondheim og Trøndelag, forklarer Trond Åm.
De startet altså i en annen ende enn det som er normalen.
Fra en beskjeden oppstart i 2015, har Litteraturhuset i Trondheim i dag en organisasjon med fire faste årsverk, én kulturaspirant på midler fra Kulturrådet, tolv kulturverter og sju teknikere på timelønn. I tillegg kommer 47 frivillige som bistår under arrangementene.
I 2018 gjennomførte Litteraturhuset over 360 arrangement.
Betydelig egeninntjening
– Vi har tilstrebet å finne en posisjon hvor vi er tilgjengelige for alle uavhengig av inntekt og bakgrunn, samtidig som vi dekker inn så mye som mulig av utgiftene. Slik utnytter vi de offentlige tilskuddene så effektivt som overhodet mulig, og kan gjennomføre langt flere arrangement enn det som ellers ville ha vært tilfellet, sier Åm.
I 2018 var halvparten av omsetningen egeninntjening.
Sårbar virksomhet
Våren 2019 sviktet billettinntektene, og sammen med flere avlysninger på grunn av flystreik var økonomien truet.
– Vi fikk heldigvis hentet oss inn igjen. Nå er vi sikre på at vi ikke går inn i 2020 med minus på kontoen.
Bruk ulike politiske oppskrifter
Åm mener måten Litteraturhuset i Trondheim har blitt bygget opp på, bør inspirere politikerne til å tenke nytt – ikke bruke samme oppskrift på alle kulturinstitusjoner.
– Små midler i begynnelsen har gjort det nødvendig å la konseptet bli formet av muligheter, publikumsinteresse og en klar tanke om hva litteraturhuset skal tilføre byen. Samtidig hadde vi ikke lyktes dersom myndighetene ikke hadde fulgt opp med de midlene som trengs.
Åm mener oppskriften Litteraturhuset har brukt i Trondheim har gitt en virksomhet som effektivt utnytter offentlige kulturmidler, til gavn for mange.
– Det synes jeg er interessant som et kulturpolitisk innspill.