Forlag: Ble utsatt for scenenekt av Litteraturhuset i Oslo

Dette er et synspunkt. Teksten gir uttrykk for skribentens holdning.

Tore Rasmussen er seriegründer og forlegger i Legatum Publishing. Han har master i entreprenørskap og innovasjon ved NMBU og bachelor i management fra Handelshøyskolen BI.

I januar i år ble vårt forlag Legatum Publishing utsatt for scenenekt av Litteraturhuset i Oslo, da de nektet oss å avholde bokbad i sine lokaler, med den begrunnelse at boken handlet om «Den store utskiftningen», som de påstod at er en konspirasjonsteori som inspirerer til rasistisk vold. Nå ber vi igjen om å få bruke deres lokaler til å avholde en åpen pressekonferanse med Renaud Camus, den franske forfatteren som «oppfant» dette uttrykket, i forbindelse med vår utgivelse av hans bok Dere skal ikke erstatte oss! på norsk.

Siden vi mener denne saken har stor prinsipiell betydning for hele det norske samfunnet, er brevet åpent og også adressert til Fritt Ord, som tok initiativ til opprettelsen av Litteraturhuset. Fritt Ord og Litteraturhuset har som uttalt formål å fremme ytringsfrihet, offentlig debatt og en kunnskapsbasert offentlig samtale. Legatum mener det var i strid med disse formålene å utestenge oss i januar, og at det vil gjelde i enda større grad om vi igjen nektes å bruke Litteraturhusets lokaler til å avholde pressekonferansen med Camus.

Blindsoner

På e-post til oss i januar begrunnet Litteraturhuset sitt avslag ved å sitere følgende fra en artikkel i Encyclopedia Britannica:

«Replacement theory has been … widely condemned for its encouragement of racist violence through its toxic allegation that nonwhite immigrants … pose an existential threat to whites. The latter criticism has been tragically validated by the occurrence of several mass murders in the United States and other countries by white racists who clearly indicated their adherence to replacement theory before or after their attacks.»

Slike resonnementer kunne like så godt blitt brukt til å utestenge forlag som utgir marxistisk litteratur fra Litteraturhuset, ettersom marxistisk teori har inspirert voldelige venstreekstremister. Man kunne argumentert for at «marxistisk teori har blitt fordømt for sin oppfordring til klassebasert vold gjennom dens giftige påstand om at borgerskapet utnytter arbeiderklassen. Sistnevnte kritikk har tragisk nok blitt validert av forekomsten av massedrap i Russland, Kina og Kambodsja der millioner av mennesker ble myrdet fordi de ble beskyldt for å tilhøre borgerskapet av kommunister som tydelig tilkjennega sin støtte til marxistisk teori».

Litteraturhuset kunne også argumentert på denne måten for å nekte forlag som utgir Koranen å leie deres lokaler, i og med at Koranen inneholder eksplisitte oppfordringer til drap på vantro[1] [2], og terrorister rettferdiggjør sine handlinger ved å vise til slike vers.

Det er helt utrolig at hverken Litteraturhusets ledelse eller Encyclopedia Britannicas redaksjon ser den eklatante politiske slagsiden i artikkelen. Leksikonet ville selvfølgelig aldri finne på å godkjenne en artikkel der det står at «islam har blitt fordømt for sine giftige oppfordringer til religiøs vold mot ikke-muslimer.

Det er tydelig at Encyclopedia Britannica rett og slett sprer feilinformasjon når de skriver at «Den store utskiftningen» er Renaud Camus’ kallenavn på en konspirasjonsteori han har diktet opp

Denne kritikken har tragisk nok blitt validert av forekomsten av mange massemord i Europa og andre verdensdeler der gjerningsmennene tydelig tilkjennega sin tilslutning til islam før eller etter sine angrep». Hvis Litteraturhuset ikke ønsker å gi inntrykk av at ledelsens personlige politiske sympatier styrer hvem som får leie deres lokaler, kan de ikke fortsette å bruke slike argumenter selektivt mot fredelige forfattere de er uenige med. At et av verdens mest anerkjente leksikon gjør det, er ikke et gyldig autoritetsargument.

Feilinformasjon

Leser man Dere skal ikke erstatte oss!, blir det tydelig at Encyclopedia Britannica rett og slett sprer feilinformasjon når de skriver at «Den store utskiftningen» er Renaud Camus’ kallenavn på en konspirasjonsteori han har diktet opp. Ett av formålene med pressekonferansen er å opplyse om at dette er feil.

I Dere skal ikke erstatte oss! skriver Camus:

«Jeg har gang på gang uttalt at Den store utskiftningen hverken er en teori eller et konsept.»

«Jeg har utmyntet uttrykket Den store utskiftningen – Le Grand Remplacement – for å fange den brutale befolkningsutskiftningen som har funnet sted i Frankrike (og i Europa) siden begynnelsen av det siste århundrets siste fjerdedel, og som har tiltatt i styrke siden da. Uttrykket kom til meg mens jeg var ute på en reise for å skrive en slags litterær guidebok om departementet Hérault i Languedoc i Sør-Frankrike. Jeg oppdaget at innbyggerne i tusen år gamle landsbyer for en stor del ikke er hva de en gang var: Kvinner iført islamsk hodebekledning kunne observeres i grupper ved fontener fra 1700-tallet, eller de kom til syne bak gotiske buevinduer. Jeg hadde i lang tid vært vant til eksistensen av store nybygde drabantbyer nesten utelukkende befolket av innvandrere, men dette var en fullkomment annerledes opplevelse. Navnet jeg satte på fenomenet, tilfløt meg sannsynligvis via delvis underbevisste historiske erindringer om Le Grand Dérangement av akadierne i det 18. århundres Canada … Hele gater, distrikter, byer, regioner – for ikke å si skoler – som i århundrer har hatt en gitt befolkning, [har] plutselig en helt annen. Landets ansikt er blitt forandret i en slik grad at man knapt kan forestille seg det.»

Observerbar virkelighet

Det fremgår tydelig her at «Den store utskiftningen», slik Camus bruker uttrykket, er et navn på et observerbart demografisk fenomen og ikke en konspirasjonsteori. FN har i en rapport fra 2000 kalt det «utskiftningsmigrasjon»[3], og den venstreradikale franske politikeren Jean-Luc Mélenchon kaller det «kreolisering»[4] [5] [6]. Fenomenet er godt dokumentert av offisiell statistikk fra bl.a. Frankrike[7], Storbritannia[8] [9], USA[10] og Norge[11] [12] [13] [14] [15] [16]. Tallene fra Frankrike vi her henviser til, dokumenterer for eksempel at mellom 70 og 84 prosent av innbyggerne under 18 år i flere av Paris’ forsteder har ikke-europeisk bakgrunn, hvilket betyr at fremtiden i disse forstedene er at etniske franskmenn vil utgjøre en liten minoritet.

Statistikken fra Norge vi refererer til, viser at det allerede er en realitet på cirka 40 prosent av skolene i Oslo at etnisk norske elever er i mindretall, og at etniske nordmenn vil bli en minoritet i Norge som helhet innen slutten av dette århundret om utviklingen fortsetter. Det er dette Renaud Camus kaller «befolkningsutskiftning»: at et område eller en skole som i århundrer har hatt én demografisk sammensetning, i løpet av noen få generasjoner får en helt annen, som er så radikalt forskjellig at det oppleves som en utskiftning eller erstatning av den opprinnelige befolkningen. Dette er selvsagt ikke en «fantasi», som det kalles i Britannicas artikkel, men observerbar virkelighet.  

Upresist av Encyclopedia Britannica

Det finnes antisemittiske konspirasjonsteoretikere som har kapret Camus’ uttrykk, men Camus argumenterer mot dem i Dere skal ikke erstatte oss!. Han skriver: «Jeg har aldri forestilt meg at en gruppe personer med onde hensikter en dag møttes i et luksuriøst styrerom der de besluttet å skifte ut Europas befolkning med en som var billigere i drift og som ville vokse fortere.» Camus forklarer at han tror befolkningsutskiftningen skyldes «en eller annen enorm, bisarr og kompleks prosess, så intrikat at ingen er i stand til å forstå fullt ut hvordan den henger sammen og hvorfor den er satt i verk», og at noe av det som driver den fremover er «høyresidens tradisjonelle næringsinteresser og venstresidens ikke mindre tradisjonelle moralske idealer». Han sier veldig tydelig at han ikke tror jødene står bak.

Artikkelen i Britannica er upresis fordi den får det til å se ut som Camus mener noe annet enn han gjør. Den sauser sammen Camus’ navn på et godt dokumentert fenomen med «utskiftningsteori», som også kalles en fantasi, og antisemittiske konspirasjonsteorier. 

Akademisk tradisjon 

Det er ikke uvanlig at leksikon inneholder feil. Raseteorier som i dag anses som pseudovitenskap, var anerkjent vitenskap før Andre verdenskrig, og da stod det mye i prestisjetunge, seriøse leksikon vi i dag vet at ikke er sant. Og vi vet det nå fordi disse «vedtatte sannhetene» kunne kritiseres åpent.