Frode Molven svarer Kulturrådet: – Det er klart at Kulturrådet utøver makt – de vil bare ikke begrunne den, i noe tilfelle

I sitt siste svar, skriver Kulturrådet:

«… avslagsbegrunnelser, som Molven foreslår, vil være en problematisk form for transparens fordi det kan oppfattes som, og i praksis resultere i, detaljstyring av forlagene. Det er et viktig prinsipp at Kulturrådet ikke utøver direkte makt overfor søkere.»

Dette er en merkelig form for selvforståelse og et merkelig begrep om makt.

Det er nokså uvanlig i offentlig forvaltning med en ordning som ikke under noen omstendighet kan påklages. Å samtidig smykke seg med at man ikke utøver direkte makt, er direkte villedende. Ethvert innkjøp og ethvert avslag er makt. Hvis Kulturrådet skal unngå maktbruk, må de overlate innkjøp til Norsk Tipping, slik at det kan avgjøres ved loddtrekning blant verk som fyller kriteriene. Det ville være et prinsipp som ville være forståelig og rettferdig, og i tillegg ville sikre at Kulturrådet ikke utøver uønsket makt.

I sitt første svar til Magne Lerø, viste Kulturrådet at det «utøver sitt felles faglige skjønn på en helhetlig måte ut fra det budsjettet de har til rådighet for innkjøp…». I samme artikkel gjentas dette med helhet: «de helhetlige faglige leservurderingene er det som skal avgjøre om ei bok skal kjøpes inn eller ikke.» Dette helhetlige er noe Kulturrådet besitter, vi andre som mener noe om litteratur er bare delvise. Og det helhetlige kan ikke under noen omstendighet påklages og kreves omgjort.

Det understrekes at ordningen er åpen og transparent nok: «grunnlaget for vurderingspraksisen i vurderingsutvalget for sakprosa for voksne, som denne saka spesifikt gjelder, kan leses ut av ordningas retningslinjer, som ligger åpent tilgjengelig på Kulturrådets nettsider.»

Ja, det stemmer at retningslinjene er åpent tilgjengelige på nettet, men det er ingenting i dem som tilsier at Mona Ringvejs og Ingeborg Solbrekkens bøker ikke skal kjøpes inn, tvert imot. Det generelle problemet er at ingen vedtak kan påklages. 

Kulturrådet har makt enten de begrunner eller ikke. Spørsmålet er om borgerne skal få en viss mulighet til motmakt.

I den konkrete saken om Solbrekkens bok, motsier Kulturrådet seg selv. I siste svar skrives det at ordningen «i statsbudsjettforliket for 2023 fikk Kulturrådets sakprosaordninger et øremerket løft på 10 millioner kroner. Dette innebærer at flere sakprosabøker utvalget mener holder tilstrekkelig kvalitet kan bli kjøpt inn i fremtiden.» Samtidig er Solbrekkens «ikke prioritert innkjøpt innenfor ordningens økonomiske ramme, med en tilstrekkelig utvidet ramme ville den blitt innkjøpt.» 

Ville 20 millioner ekstra på bordet i stedet for 10 vært tilstrekkelig for Solbrekkens kritikerroste bok? Nei, jeg tror ikke det, for her har utvalget gjort seg opp nettopp en helhetlig vurdering. Det ville vært interessant med en ordning der vi som er utenfor kunne bli innviet i helheten.