Foto
Jan Haas / NTB
Seksuell trakassering i litteraturbransjen

Vi må skjerpe innsatsen

Publisert: 24. november 2020 kl 10.24
Oppdatert: 26. november 2020 kl 08.51

Den siste tiden har det vært mange innlegg og mye debatt om seksuell trakassering i litteraturbransjen. Dette startet med et innlegg fra Agnes Ravatn i Aftenposten i midten av november. Jeg er glad for at hun var så tydelig, for det er tydelighet som gjør at vi kan skape endring. Hennes beskrivelser er alvorlige, og vi kan nå bestemme oss for hvordan vi vil det skal være fremover. 

Felles kartlegging

I alle bransjer forekommer maktmisbruk og trakassering, litteraturbransjen er neppe noe unntak. Vi vet ikke i hvilket omfang uønsket seksuell oppmerksomhet eller trakassering forekommer i dag, men det skal vi finne ut av. Derfor har skribentorganisasjonene og Forleggerforeningen blitt enige om en felles kartlegging. Den tar utgangspunkt i det mediebransjen allerede har kartlagt, noe som vil gjøre oss i stand til å sammenligne bransjer og iverksette tiltak på kort og lang sikt. Det er nettopp læringen fra andre bransjer som gjør at vi raskt kan levere på nødvendige tiltak og krystallklare rutiner. Resultatene fra kartleggingen skal vi bruke til å utvikle felles tiltak som kan virke på kort og lang sikt. Dette innebærer blant annet gode varslingsrutiner, et mottaksapparat som håndterer aktuelle hendelser og forebyggende arbeid.  Ukultur og maktmisbruk må og skal vi i fellesskap både motarbeide og forebygge.

Vi har et kollektivt etisk ansvar for ikke å snu oss vekk

Mange forlag har allerede jobbet med gode tiltak og rutiner, men det er ingen garanti mot at det allikevel kan forekomme seksuell trakassering. Vi skal ha nulltoleranse for alle former for uakseptabel atferd, det være seg trakassering, mobbing, vold, uønsket seksuell oppmerksomhet, sosial utstøting og diskriminering. Ledere må være tydelige og skape en kultur der det det er lav terskel for å si fra, og de må ta ansvar for å skape trygg og sunn arbeidskultur. De som varsler må være trygge på at de tas på alvor selv om de ikke har et ansettelsesforhold til forlagene. Derfor er jeg glad for at Forfattersentrum har foreslått en egen ombudsordning. Det er en idé som jeg støtter opp om, fordi jeg tror at nettopp en slik rolle vil utgjøre en forskjell for de som utsettes for seksuell trakassering. Ansvaret strekker seg lengre enn jusen. Vi har et kollektivt etisk ansvar for ikke å snu oss vekk. 

Trygge rammer

Metoo er et symptom, og det er de strukturelle utfordringene vi må gripe fatt i. Samtidig som at varsler skal håndteres godt og riktig må vi derfor jobbe aktivt, hver eneste dag, for å forhindre uønsket seksuell oppmerksomhet og trakassering. Det er en utfordring som krever kontinuerlig innsats og fokus i hele bransjen. Vi har en forpliktelse og et ønske om å skape mangfold og bredde i litteraturen og bygge opp nye forfattertalenter. Det krever at forfattere og forlagsansatte har trygge rammer å virke i. Det gjelder både kvinner og menn, unge og eldre.

Forleggerforeningen har nå gjennomført en mangfoldskartlegging, og arbeidet skal resultere i verktøy for å styrke mangfoldet i bransjen. Nå skal vi også kartlegge omfanget av seksuell trakassering, med mål om å skape gode verktøy for at bransjen skal være trygg å jobbe i.  Hvis vi skal klare oppdraget vårt om å representere bredt, og være et godt og relevant sted for utvikling av kreativitet, talent og kvalitet, må vi sikre en kultur som ivaretar alle.