Karin Krog om legendariske Randi Hultin: – Hun var enestående!
– Hun var veldig unorsk, i et ellers reservert folkeferd. Hun var enestående, og burde vært ambassadør! I mange år var det lite kvinner som interesserte seg for jazzmusikk, og ikke så mange journalister. Vi ble kjent; ble venner. Når du møtte på en kvinne i denne bransjen var det veldig hyggelig, sier Krog til NTB.
Randi Hultin (1926–2000) hadde en unik rolle, både i det internasjonale jazzmiljøet så vel som at hun regnes som en institusjon i norsk jazzhistorie.
Sin memoarbok fra 1991, utgitt også på engelsk, tilegnet hun blant annet skjebnen, som lot henne «bli født i jazzens tegn». Der kaller Sonny Rollins henne «en legende» i forordet, og beskriver hvor forbløffet han var da han fikk se alle de kjente navnene i gjesteboken hennes.
Og nettopp den sagnomsuste gjesteboken, med hilsener fra talløse musikalske gjester som besøkte henne og pianistektemannen i Gartnerveien i Oslo, er blant jazzskattene som blir å se på Nasjonalbibliotekets utstilling – som åpner 10. november. Det vil si:
Gjestebøkene, for i årenes løp ble flere bøker skrevet fulle.
Spagettigryte
– Var det utenlandske jazzmusikere i byen inviterte hun dem med hjem etter konserten. Randi hadde alltid en stor gryte med spagetti stående klar – for musikere er ofte sultne etter konserter! Det var populært, minnes Karin Krog, som var gjest der sammen med norske kolleger som Radka Toneff (som i gjesteboken takket for besøket i «det enestående, berømte huset ditt») og Jan Garbarek.
– Norske jazzmusikere kom også innom og fikk noe og spise – og spilte litt sammen når de hadde lyst. De kom og hilste på amerikanerne, det ble vennskap, mat, drikke og musikk. Mange fine jamsessions var det der oppe også, sier Krog, som minnes da Randi Hultin via sine kontakter sørget for at hun gjorde sin internasjonale debut i 1964.
Det var på jazzfestivalen i Antibes, holdt i Juan-les-Pins. De bodde på samme pensjonat, og etter konserten bar det rett inn på baderommet for Hultin – for å fremkalle bildene.
– Hun tok bilder hele tiden, hjemme av gjestene og ute på konserter.
Atten hyllemeter
Ikke rart at Nasjonalbiblioteket sitter på rundt atten hyllemeter med arkivmateriale etter Randi Hultin. Hennes liv tett på artister dokumentert gjennom titusener av fotografier har nå funnet veien til både en ny bok og en ny utstilling, begge med tittelen «Randi Hultin. Bilder fra et liv med jazz».
Men de rommer bare et lite utvalg av dette enorme materialet. Derfor har Nasjonalbiblioteket digitalisert mange tusen av Hultins fotografier, som kan beskues i nettbiblioteket på hjemmesiden.
– Fotografiene Randi Hultin etterlot seg, er en dokumentarisk gullgruve. De gir oss intime, noen ganger overraskende, innblikk i det sosiale livet i jazzen. Bildene fanger den helt spesielle stemningen som oppsto, og gir en følelse av umiddelbarhet og nærhet. Dette er noe av det vi har forsøkt å gjenspeile i fotoboken og utstillingen, sier direktør for kulturformidling, Eline Skaar Kleven.
Utstillingen byr utover fotografier og noen av de mange gjestebøkene, også på filmklipp og lydopptak som gjør at besøkende kommer enda tettere på livet i Gartnerveien, for hun gjorde båndopptak også.
Skal synge
Selv rykker Karin Krog inn på Nasjonalbiblioteket torsdag 10. november for å snakke om Randi Hultin og det hun utrettet både som samlingspunkt og fotograf.
Det skjer i selskap med Sandeep Singh, som har skrevet forord til Hultin-boken, musikkanmelder og redaktør Audun Vinger, fotokunstner og tidligere Valentiner-trommeslager May-Irene Aasen.
Etter praten gir Karin Krog til beste en minikonsert på Nasjonalbiblioteket sammen med Terje Gewelt og Erlend Slettevoll. Billettene ble revet bort, i likhet til de første omvisningene i utstillingen – så flere vil bli satt opp i ukene fremover, meldes det.