– Boka gir et tidsbilde av norsk musikkbransje

De siste ti årene har strømmetjenester og digitale plattformer nærmest overtatt distribusjonen av innspilt musikk. Hva har det gjort med norsk musikkbransje? I boka «Fra plate til plattform – norsk musikk ut i verden» presenteres forskning på hvordan artister, musikere, komponister og ulike mellomledd i norsk musikkbransje håndterer den digitale hverdagen.

Hvorfor har du skrevet denne boken?

– Det er forskningsformidling! Jeg, eller riktigere sagt vi, har skrevet boken for å formidle resultater fra forskningsprosjektet MUSEC fra Institutt for musikkvitenskap (UiO), som ble avsluttet i 2020. Fra en spørreundersøkelse om norsk musikkbransjes bruk av digitale plattformer i arbeidet med musikk hadde vi masse spennende data som først ble en rapport. Nå er den omskrevet til bok.

Hva er de viktigste poengene som kommer frem?

– Boka handler om hvordan norsk musikkbransje jobber med innspilt musikk i en profesjonell virkelighet dominert av digitale plattformtjenester. Strømmetjenester og sosiale medier skaper nye muligheter til å nå ut i verden med musikken og treffe nytt publikum, men samtidig definerer de logikker og spilleregler som utfordrer arbeidet.

– Et viktig poeng er å løfte fram noen av dilemmaene norske bransjeaktører møter i denne virkeligheten, og kompetansen og ressursene som trengs for å lykkes. Da kommer det fram at at ulike aktører er ulikt rustet til å lykkes i en slik plattformsentrert musikkbransje.

Hvilke nye synspunkter og/eller teorier presenteres?

– Overordnet undersøker vi hvordan plattformsentrering påvirker musikkbransjen som relasjonelt felt. Dette gjør vi blant annet ved å se på tvetydigheten i hvordan digitale plattformtjenester fungerer. Digitale plattformer gir for eksempel stort handlingsrom til brukerne, uansett om de er artister og bransjeaktører som vil formidle musikk via tjenestene, eller publikum som vil høre musikk og kommunisere med andre.

– Dette handlingsrommet er samtidig utfordret fordi plattformtjenestener operer med sterke egeninteresser, som i realiteten er mye mer styrende for hvordan musikk og muligheter blir arrangert i tjenestene. Et slikt plattformprinsipp gjør landskapet utforutsigbart å manøvrere. Likevel er bransjen plattformavhengig i sitt profesjonelle virke. Det gjør at et flertall erfarer at definisjonsmakt og virkemåter i musikkbransjen mer og mer styres av big-tech-industrien.

Hvilke utfordringer møtte du underveis i arbeidet med bokprosjektet?

– Jeg skifta jobb rett før vi fikk forlagsavtalen, så for min del er boka skrevet i helger, i ferier, på kvelds- og nattestid og på morgenkvisten før barna våkner. Det tar på i lengden og kan vel sies å ha vært litt utfordrende.

Hva vil du oppnå med boken?

– Boka gir et tidsbilde av norsk musikkbransje omtrent et tiår etter at musikkstrømming hadde festet seg for alvor. Hvis dette kan bidra med innsikt om utfordringer og potensiale som kan styrke norsk musikks posisjon i en global konkurranse, så er forfatter-teamet fornøyd. Jeg mener også boka er et bra case for å forstå hvordan deler av samfunnsutviklingen i stor grad er preget av plattformindustrien. Den viser hvordan denne delen av digitaliseringen definerer mer og mer av kultur- og medieoffentligheten vår.

Hva vil du at leseren skal sitte igjen med etter å ha lest den?

– Leseren bør sitte igjen med noen konkrete svar om forholdene i musikkbransjen i dag. I tillegg bør leseren ha en styrket forståelse for hvordan digitale plattformer fungerer og betydningen plattformsentrering har for musikkfeltet i dag, på godt og vondt.

– Sist men ikke minst håper jeg det dukker opp en hel del nye spørsmål hos leseren, om hva som står på spill, om hva som skal til for å styrke feltet, behovet for å regulere big-tech-industrien, om rollene i musikkbransjens verdikjede og andre komplekse ting som virker sammen i dagens musikkbransje.

Hvordan jobbet dere sammen om bokprosjektet?

– Vi er fire forfattere som kan litt ulike ting, metodisk og teoretisk. Jeg hadde designet og gjennomført selve spørreundersøkelsen, så hadde tematikken godt under huden. Roy bidro med rå kompetanse på kvantitativ analyse, og det tohodede trollet fra Telemark, altså Mari og Bård, kom inn og styrket både perspektiver og produktivitet som medforfattere. Vi kjente ikke hverandre fra før, møttes faktisk for første gang rett før boka var ferdig. Og hele boka er skrevet på Teams, i hovedsak på hjemmekontor. Likevel vil jeg kalle det et supert og morsomt samarbeid.

Hva gjorde at du fikk lyst til å sette i gang med et så stort prosjekt som å skrive en bok?

– Noen ganger har man rett og slett masse resultater fra en studie som fortjener et bedre liv enn å dø i en skuff med et avsluttende prosjekt. Slik var det her! Veien fra rapport til bok virket overkommelig, og muligheten til å få materialet fagfellevurdert og redaktørbearbeidet, var til inspirasjon.

Kan du nevne én person du håper leser boken – og hvorfor?

– Det kunne jo være fristende å si kulturministeren her, men vel så viktig er det at studenter og musikkbransjeaktører leser den.

Hvilken bok vil du anbefale andre å lese - og hvorfor?

– Ekko av Lena Lindgren. Den peker på flere av de samme strukturelle endringene som kommer med «plattformiseringen» av samfunnet, som vi gjør når vi undersøker en plattformsentrert musikkbransje. Lindgren gjør det bare med helt andre fortellergrep, og klarer å belyse hvordan plattformene er konstruert på måter som speiler og trigger helt grunnleggende menneskelige egenskaper og dynamikker i oss. Dette gir digitale plattformer så sterk gjennomslagskraft, og er av stor betydning for oss mennesker, inkludert den kulturelle offentligheten og hvilket innhold som sirkulerer der.

Hvilken forfatter har betydd mye for deg – og hvorfor?

– De senere år har jeg latt meg rive med av Monica Isakstuen. Faglig sett blir jeg alltid inspirert av David Hesmondhalgh.

Hva er det viktigste du har lært under koronapandemien?

– Jeg skifta jobb under pandemien, og skulle lære meg Kulturrådet fra hjemmekontor. Uten alt småprat og snakket i farta, om hvem folk er, hva de jobber med, hvordan ting henger sammen, så var det tøft. Jeg følte meg avstumpet og usikker ved å skulle lære meg dette uten mine mellommenneskelige og sosiale tentakler. Det viktigste jeg lærte var at jeg kanskje er 30 % fagperson på jobb og 70 % sosial.