Kopinor – for god til å forhandle på forfatternes vegne

­Nasjonalbiblioteket må spare 22 millioner kroner i år – eller kanskje litt mindre, for kulturminister Anette Trettebergstuen sier det kommer en ekstrabevilgning også til kultursektoren i revidert budsjett som legges fram 11 mai.

Men lønnsoppgjøret vil koste flesk for alle arbeidsgivere i år. Så det blir ikke snev av hallelujastemning over revidert. Det er blir heller skuffelse over for puslete ekstrabevilgninger.

LES OGSÅ: Aslak Sira Myhre om forhandlingene: – Dette har blitt avvist en rekke ganger

Den tid er forbi at kulturen blir budsjettvinner. At bevilgningene ikke gjør det mulig å opprettholde dagens aktivitet, har de fått merke på Nasjonalbiblioteket. De må kutte 22 millioner. Nasjonalbibliotekar Aslak Sira Myhre legger opp til at syv millioner skal spares ved å ta 100.000 bøker ut av den digitale tjenesten Bokhylla. Han vil heller det enn å si opp ansatte.

Det har forståelig nok skapt reaksjoner. Bokhylleavtalen er en unik avtale nasjonalt og internasjonalt og er en grunnleggende del av det norske bibliotektilbudet.

Ved å ta ut 100.000 bøker som alt er digitalisert inn i Bokhylla, vil de spare syv millioner i avgift til Kopinor. Kopinor er en organisasjon som krever inn avgifter for tilgjengelighet til og bruk av rettighetsbelagt material.

Både Nasjonalbiblioteket og Kopinor sier de gjerne vil utvide avtalen. Men nå ligger det an til det motsatte – en kraftfull nedskjæring.

Opposisjonen har kommet på banen og bedt kulturministeren ordne opp. Alle vil bevare Bokhylla.

Nederlag

Men Anette Trettebergstuen vil ikke gi Nasjonalbiblioteket beskjed om at Bokhylla ikke skal røres. På sett og vis hadde det løst problemet. Men da må Myhre si opp ansatte om bevilgningene ikke økes.

Nasjonalbiblioteket går på et surt faglig nederlag om de må ta ut 100.000 bøker av det digitale biblioteket. For forfattere og forlag er det surt å gå glipp av syv millioner kroner.

Da Einar Førde var kringkastingssjef, fikk han høre at Stortinget hadde planer om å kutte i lisensen. Han svarte med å gi beskjed om at Kringkastingsorkesteret i så fall ville bli lagt ned. Det ble et ramaskrik i opinionen. Førde fikk det som han ville. Det ble ikke noe kutt.

Aslak Sira Myhre håper kanskje på en tilsvarende effekt når han varsler at øksa skal brukes mot Bokhylla. Men det ser ikke ut til at Anette Trettebergstuen vil grave fram de ekstra millionene som trengs.

Myhre og Trettebergstuen setter i realiteten Kopinor under press. De håper Kopinor skal innse at syv millioner kroner i årlig avgift er for høyt.

Nasjonalbiblioteket ønsker å legge flere bøker inn i Bokhylla. Det betyr økt vederlag. De pengene har ikke Nasjonalbiblioteket. De er avhengig av bevilgningene øker. Det gjør de neppe. Så det ligger an til at Bokhylla stopper opp.

Politisk ansvar

Yngve Slettholm, direktøren i Kopinor sier til Samtiden at den økonomiske situasjonen til Nasjonalbiblioteket er et politisk ansvar som Kopinor ikke kan ta stilling til og at det er urimelig dersom rettighetshaverne stilles til ansvar for budsjettkutt.

Selvsagt er det et politiske ansvar, men rettighetshaverne stilles ikke til ansvar. De mister inntekter. Det er mange som gjør det i disse dager. Slik blir det når kassen er tom.

Han ønsker seg forhandlinger om at flere bøker kan legges inn i Bokhylla. Det betyr at vederlaget må økes.

Hadde vi fortsatt levd i de gode, gamle dagene der bevilgningene til kultur økte jevnt og trutt, kunne det vært mulig. Vi er ikke der. Derfor må Kopinor og Nasjonalbiblioteket sette seg til forhandlingsbordet igjen. De må finne en løsning der flere bøker kan få plass i den digitale bokhylla uten at vederlaget sprenger alle rammer.

Nasjonalbiblioteket kan betale et fast årlig vederlag som indeksreguleres. Etter et visst antall år bør bøker stå vederlagsfritt i Bokhylla.  

Om det ikke er mulig å finne en løsning for 100.000 bøker, kan kanskje Aslak Sira Myhre slippe unna med å ta ut 50.000 bøker og betale 3,5 millioner kroner til Kopinor. Men også det vil være et nederlag for dem begge.