Omtaler regjeringens budsjettforslag som «lunkent»

Behovet for å utvikle litteraturpolitikken er svært tydelig, skrev leder i Forleggerforeningen, Heidi Austlid, i en kommentar i KulturPlot i forrige uke.

Det begrunnet hun blant annet med at norske ungdommer lesere dårligere enn før, de leser mindre enn før, og de leser mindre på norsk. I Ipsos' barne- og ungdomsundersøkelse svarer så mange som 35 prosent av norske tenåringsgutter at de ikke leste en eneste bok i hele 2020.

Mener litteraturen er glemt

I regjeringens statsbudsjett foreslås det å finansiere læremidler til elevene og at innkjøpsordningen i den teknologiske skolesekken videreføres. Dette er Forleggerforeningen fornøyd med.

Men: «For litteraturens del, er regjeringens budsjettforslag lunkent», skriver de i en pressemelding.

De påpeker at det ikke foreslås noen konkrete økninger i bevilgningene til innkjøpsordningene for litteratur. Regjeringen varsler heller ingen satsning på språk, leselyst eller skolebibliotek.

Hadde forventet en satsing på lesing og leselyst

Det mener Forleggerforeningen er svakt og lite offensivt, når barn og unge leser både dårligere og mindre enn før, samtidig som lesing og litteratur blir stadig viktigere for å delta i demokrati, samfunns- og arbeidsliv.

– Vi er glade for at regjeringen nå styrker tilgangen til gode læremidler for elevene. Vi hadde likevel forventet en satsing også på lesing og leselyst gjennom innkjøpsordningen for sakprosa og for barne- og ungdomslitteraturen, sier Heidi Austlid ifølge pressemeldingen.