Krigskart kommer «hjem» – unik samling på Nasjonalbiblioteket

Det sier spesialbibliotekar ved Nasjonalbiblioteket Anders Kvernberg om en aldri så liten begivenhet: Britiske krigskart over Norge er for første gang siden krigen på norsk jord. Og nå får også publikum tilgang til kartene som britene brukte når de skulle planlegge militære operasjoner i Norge under andre verdenskrig.

Nasjonalbiblioteket har hentet hjem en samling av kart fra USA, og fredag ble de lagt ut sammen med tyske krigskart i en egen portal på nb.no. I alt 382 blad av de britiske og tyske kartseriene er digitalisert og tilgjengelige for publikum i portalen.

– Sammen gir disse to kartseriene et unikt innblikk i hvordan Norge så ut ved begynnelsen av andre verdenskrig, og hvilke geografiske opplysninger de to stormaktene hadde bruk for, sier Kvernberg.

Den tyske serien er komplett, mens den britiske dekker Sør- og Vestlandet, Trøndelag – samt deler av Østlandet og Nord-Norge.

Ulike strategier – ulike kart

De tyske og britiske kartene er kopier av de samme norske originalene. Kartene ser likevel helt ulike ut, noe som gjenspeiler forskjellen i strategiene. De tyske kartene er laget for bakkestyrker og legger vekt på terreng og fremkommelighet. De britiske er imidlertid laget for bruk fra fly og er fargelagte med vekt på kyststriper og gjenkjennelige terrengformasjoner, og med eget rutenett for flynavigasjon.

– Stedsnavnene var ikke viktig for piloter, og på de britiske kartene er svært mange norske stedsnavn feil gjengitt. Tyskerne regnet med å måtte samhandle mer med befolkningen og har fått alle stedsnavnene riktig, opplyser Kvernberg – og skyter inn:

– Kartene som ble laget i England tidlig i krigen, sier mye om hvor lite oversikt de allierte egentlig hadde i starten. Mens tyskerne var på offensiven og hadde detaljerte kart over Norge i god tid før 9. april, fikk engelskmennene plutselig hastverk.

– Kartene de brukte i 1940 var fra 1800-tallet, og manglet viktige ting som jernbanelinjer. Disse nye kartene ble ferdige i 1941, og vi vet at mange risikerte livet for å smugle originalkart over til London. For eksempel ville tungtvannsoperasjonen på Rjukan vært umulig å planlegge uten disse kartene.

– Unøyaktige

Spesialbibliotekaren tror mange vil finne de gamle krigskartene interessante.

– Alle som er interesserte i krigshistorie, og alle som er interesserte i kart, bør ta en kikk. Det mest interessante, synes jeg, er at de engelske kartene er så unøyaktige: Mange stedsnavn er helt feil, jeg har sett sånt som «Lake Vatn» og «Svaalvfsilal», og noen steder har de fylt inn det de manglet med oppdiktede elver og fjell. Kartene har aldri blitt finstudert av et norsk publikum.

Kvernberg forteller videre at de engelske kartene viser terrenget og veiene mye tydeligere, trolig siden de skulle brukes fra fly. Det er tydelig at de skulle leses raskt og fra stor høyde.

– De har en egen estetikk, og de er lettere å lese enn de tyske versjonene av samme kart, som er ensfargede og mer «tette». Men også mer detaljerte og nøyaktige, fortsetter Kvernberg – som syntes det var spesielt å få ta kartene i øyesyn.

– Jeg visste jo at kartene opprinnelig var hemmelige, men det er likevel en spesiell følelse å bla gjennom kart som det står «Top secret» på. Det føles som man er innviet i en hemmelighet.