Én av fem innen lyd- lys- og scenebransjen har sluttet

I fjor høst gjennomførte Bransjeforeningen for sceneteknisk bransje (BFSP) en undersøkelse hvor det kom frem at i overkant av 20 prosent i bransjen av de faste ansatte hadde sluttet som følge av pandemien og tiltak.

– Vi bruker en del frilansere og der tror vi at tallene er enda større. Her ser det ut til å være opp mot 30 prosent som har sluttet. Det betyr at vi har ganske store problemer, sier han.

I oktober og november i fjor merket alle i bransjen at det var fryktelig stor mangel på arbeidskraft.

– Vi var litt tidlig ute og begynte allerede i fjor vår å rekruttere folk som skulle starte hos oss i høst. Vi har konkurrenter som kjente veldig godt på kompetansemangelen. Det er et kjempeproblem med mangel på arbeidskraft i vår bransje, sier han.

Hoppet over til andre bransjer

Det er en miks av årsaker som gjør at folk forsvinner ut av lyd- lys- og scenebransjen. 

Bransjen måtte permittere ansatte i over ett år da tiltakene var strengest. Det var mange som fant seg noe annet å gjøre i mellomtiden. Noen hoppet tilbake til IT-bransjen og andre tok seg andre vanlige ni til fem jobber.

– Når du er vant til å jobbe i en bransje med mye kvelds- og helgearbeid og så plutselig jobber ni til fem et års tid, var det nok mange som syntes det var greit. Selv om det kan være mindre spennende bransjer, er det noen fordeler i forhold til familieliv.

Flere av dem som jobber i denne bransjen, har andre utdanninger som de har falt tilbake på. Noen har valgt å gå til statlige institusjoner fordi der er det tryggere arbeidsplasser.

– Vanligvis har vi god rekruttering blant unge mennesker, men det er ingen som frivillig har villet blitt rekruttert til denne bransjen de siste to årene når det ikke er jobb å få. Vi mister de vi har, og rekrutteringsgrunnlaget er lik null.

Widerøe frykter at dette er noe bransjen vil kjenne på i mange år fremover.

– Bare i høst så vi at det var umulig å få tak i folk. Flere selskaper sa daglig nei til produksjoner fordi de ikke hadde nok folk. Vi har flere kunder som måtte gjøre om produksjonene sine fordi vi ikke klarte å skaffe løsninger.

Hardt utover kulturlivet

I den scenetekniske bransjen er det godt kjent at privat næringsliv betaler bedre enn kulturdelen av bransjen gjør. Om sommeren skjer det derimot ikke så mange private, lukkede arrangementer, og det blir da mer å gjøre på kulturfronten.

– Nå når man skal begynne å konkurrere om hodene, er vi redde for at det vil gå hardere utover kulturlivet enn den delen av næringslivet som tjener bedre penger.

Til sommeren er mange spente på om det kommer til å være nok teknikere igjen til å utføre alle festivaler og konserter som er planlagt.

– De som er igjen i bransjen tror jeg har is i magen før sommeren selv om det er lite oppdrag om dagen. De som har ansatte, har valgt å ikke permitterte dem under den siste nedstengingen fordi de var redde for å miste ansatte.

Mange av de arrangementene Konsertsystemer LLB AS lever av på vinteren er nå flyttet til mai/juni. Når private aktører begynner å konkurrere med festivalsesongen som vanligvis er ganske travel, blir Widerøe bekymret for om det vil være nok teknikere igjen til alle som ønsker å arrangere noe.

– Vi har allerede fått beskjed i Oslo om at det er veldig vanskelig å få tak i folk noen deler av sommeren, særlig midten av juni slik det er nå, men også andre perioder i juli og august, fordi mange allerede er booket. Nå er kapasiteten sprengt hos de to til tre største selskapene i bransjen til midten av juni. De som kommer sist på ballen er jeg usikker på om får levert i det hele tatt.

En av ti sluttet med en gang

Den første bransjeundersøkelsen som ble gjort like før sommeren 2020 viste at det allerede da var 10 prosent av ansatte som hadde sluttet. I mai 2020 gikk BFSP til myndighetene å sa at de fryktet at dette ville skje.

– Folk skjønte plutselig at de var i en bransje som var utrygg. Vi lever tross alt av å samle mange mennesker. Vi skjønner at vi var de første til å stenge ned og vi er de siste til å åpne opp igjen. Da frykter folk at det er fare for jobbene deres og da slutter mange med en gang.

Lønnen i bransjen er ikke det som tiltrekker folk til yrket, det er heller det at det er spennende oppdrag de får holde på med som gjør at folk velger å bli værende.

– Jeg tror alle våre konkurrenter søker etter folk uten at de nødvendigvis får det. Bedre betingelser, mindre helg og natt og bedre lønnsvilkår kan hjelpe noe på rekrutteringen.

Men når bransjen stort sett leverer til kulturlivet, som generelt har lave budsjetter, og har ikke råd til å betale mer, kan heller ikke sceneteknisk bransje friste med for høye lønninger til sine ansatte.

Det tar minst fem år, trolig myer mer, å komme opp på det nivået. Så dette kommer vi til å kjenne i mange år fremover

– Setter vi opp lønningene, er vi nødt til å ta mer betalt for jobben vi gjør. Det er en vanskelig balansegang. Hovedproblemet er at mange føler at de er i en usikker bransje. Det er tryggere å gjøre noe annet uavhengig av lønn.

Ingen offisiell utdanning

I dag finnes det ingen offisiell utdanning for å jobbe med sceneteknikk. Det er en del av utfordringen når folk skal rekrutteres. Teknikerne utdanner bransjen selv.

– Det vi driver med er komplisert og vi har brukt årevis på å trene opp folk i det vi gjør. De som nå har sluttet og hadde denne kompetansen får vi ikke tilbake. Mange av mine teknikere har passert 50 år. Det tar minst fem år, trolig myer mer, å komme opp på det nivået. Så dette kommer vi til å kjenne i mange år fremover, sier Widerøe som selv har 30 års erfaring i bransjen.

Situasjonen er lik i resten av verden. Deres danske søsterselskap har akkurat de samme problemene som er i Norge.

– Det er like vanskelig alle steder og det er ikke lett å hente folk fra utlandet. All kommunikasjon i bransjen vår foregår på norsk. Snakker man kun engelsk, blir det vanskelig.

I 2020 skulle Konsertsystemer LLB AS feire 25-årsjubileum den 17. mars. Fire dager før måtte Widerøe permitterte alle sine 70 ansatte, inkludert seg selv.

– Det var en ganske tøff periode. Jeg tror det er ingen i min situasjon som ikke har vurdert å slutte. Det er knalltøft og demotiverende. Jeg har aldri nedskalert eller permittert ansatte før i 2020.

I vinter hadde teamet hans bruk tusenvis av timer for å planlegge for alle oppdragene de skulle ha i årets første måneder. Så ble alt, utenom idrettsgallaen, avlyst. Alle oppdragene forsvant

– Alt av oppdrag ryker ut nå i første kvartal. Det er veldig demotiverende. Selv om det har vært nedstengt i to år, har vi hatt mye etterslep på vedlikehold av utstyr. Så vi har mer enn nok å gjøre.

Får ikke kompensasjon

Fra dag én spilte bransjen inn til myndighetene at de burde få lønnsstøtte slik at de slapp å permittere folk.

– Nå har vi fått lønnsstøtte og da kan vi holde folk i jobb. Jeg tror det er lite sannsynlig at folk kommer til å slutte nå.

Både lønnsstøtte og kompensasjonsordningen er kjempeviktig for at kompetansen i bransjen opprettholdes. Selskaper kan også søke om kompensasjon av tapte kulturinntekter.

– Vi gjør kickoffs, arrangementer og den slags for privat næringsliv. Når vi kun kan søke på kulturoppdrag og ikke det vi faktisk lever av, er det ingenting å søke på. 10 prosent av omsetningen vår i første kvartal er kultur og 90 prosent er private arrangementer.

Alle organisasjoner i musikkindustrien har spilt inn fra dag én at lukkede næringsarrangementer burde komme inn under samme ordning som kulturoppdrag.

– Det er dét som skal til for å redde bransjen. Vi trenger å starte opp igjen. Vi skal betale lønnen til folk to til tre måneder før vi begynner å få noe særlig oppdrag. Når det åpner opp igjen, har ikke vi jobb dagen etterpå.

Widerøe mener at bransjen må få støtte så lenge den er rammet.

– Vi har husleie og mange månedlige kostnader som går selv om vi ikke har inntekter. Det skjer brått og brutalt i bransjen vår. Når det stenger ned, mister vi alle jobbene på dagen.

Bransjen har hele tiden sagt at de savner forutsigbarhet. Det hadde hjulpet om myndighetene hadde forsikret bransjen om at det skulle være en støtteordning så lenge pandemien varte.

– Da hadde vi kunne senke skuldrene litt. Nå vet vi aldri om vi overlever neste nedstenging eller ikke.