Pride Week skal holdes fra 1. til 8. juli i Tiblisi i år, men på grunn av manglende evne til å garantere sikkerhet, blir det ingen Pride-parade i den georgiske hovedstaden.
Bengt Sigvardsson.
Utfordringer for LHBTQI-bevegelsen i Georgia
Temaet i Samtiden 3-2023 er «kjønn – identitet og biologi». Alle artiklene om temaet kan leses her.
På ettermiddagen 5. juli 2021 snek Miko Shakhdinarian seg inn på Tbilisi Prides kontorer i sentrum av Georgias hovedstad, Tbilisi. Som skeiv, kjent dragqueen og medarrangør av Tbilisi Pride var han et ettertraktet bytte denne dagen.
– Jeg hadde kledd meg i svart og hvitt for å se så heteroseksuell ut som mulig, sier han. Miko ble møtt med et ødelagt kontor.
– Jeg var den første som kom dit etter angrepet, sier han.
Angrepet var utført av den høyreekstreme, anti-LGBTQI og pro-russiske gruppen Alt-Info, som hadde sverget å stoppe den første Pride-paraden i Georgias historie. Og de lyktes. Nesten to år har gått når jeg møter Miko i en park i Tbilisi. Det er bare noen få uker igjen til årets Pride Week, som arrangeres den første uken i juli. En rekke kulturarrangementer vil bli holdt, men i lukkede miljøer. En Pride-parade har ikke vært på agendaen siden 2021.
– Myndighetene sier at de ikke kan garantere sikkerheten vår, sier Miko.
Da Georgia var en del av Sovjetunionen fra 1921 til 1991, var samkjønnede seksuelle forhold ulovlige. Først i 2000 ble det lovlig, og i dag har Georgia regionens mest progressive lover for LHBTQ-rettigheter. Hatkriminalitet har vært kriminalisert siden 2014. Det samme gjelder diskriminering av LHBTQI-personer. Imidlertid er hatytringer fra religiøse og politiske ledere vanlig, og det samme er diskriminering. Miko føler seg imidlertid trygg i hverdagen.
– Men som dragqueen tar jeg taxi til og fra steder jeg skal opptre. Det føles ikke trygt å gå i gatene i Tbilisi om natten i fullt drag queen-utstyr, sier Miko.
27 år gamle dragqueenen Miko Shakhdinarian, her sammen med hunden sin Pusita, var den første personen som kom til Pride Tbilisi-kontoret etter at det ble angrepet av høyreekstreme under Pride 2021.
Bengt Sigvardsson.
En lukket gruppe
Det er en relativt liten, lukket gruppe som vet hvor skeive arrangementer finner sted. For mye oppmerksomhet, som da den georgisk-svenske LHBTQ-filmen «Then we dance» ble vist på kino i Tbilisi i 2019, fører ofte til motdemonstrasjoner. Politiet har klart å beskytte de lukkede arrangementene, men ikke de offentlige.
– Myndighetene kunne godt beskyttet en parade. Når statsministeren, NATO-representanter og andre viktige personer reiser gjennom Tbilisi, er sikkerheten utmerket. Vi kunne fått samme beskyttelse, sier Miko.
Den georgiske LHBTQ-bevegelsen gjennomførte sin første offentlige demonstrasjon 17. mai 2013 under den internasjonale dagen mot homofobi, bifobi og transfobi, IDAHOTB. Deltakerne ble deretter angrepet av tusenvis av motdemonstranter som var blitt hetset opp av lederne for den georgiske ortodokse kirken. Etterpå erklærte kirken 17. mai som familiens renhetsdag.
Siden den gang har LHBTQI-bevegelsen ikke klart å gjenerobre dagen. I stedet ble Tbilisi Pride stiftet i 2019. Samme år ble landets første Pride Week arrangert i juni, men paraden måtte avlyses. Denne gangen fordi det brøt ut store demonstrasjoner i Tbilisi mot at en russisk politiker var invitert til det georgiske parlamentet.
Året etter stanset pandemiske restriksjoner paraden, og i 2021 ble den stanset med makt. Alt-Info hadde kunngjort at de skulle stoppe paraden flere uker i forveien. Allerede på morgenen samlet tilhengere av Alt-Info seg rundt Tbilisi. Om ettermiddagen marsjerte rundt 500 av dem til Tbilisi Prides kontor.
– De klatret opp på fasaden og kom seg inn på kontoret via balkongen, sier Miko. Pride-arrangørene hadde da forlatt kontoret og gått til et annet rom. Den aggressive mobben sporet dem opp og angrep en mediesamling utenfor. 53 journalister ble skadet. Miko mener angrepet kunne vært unngått.
– Politiet hadde ressursene til å stoppe dem, som de ikke brukte. Politiet nøler som regel aldri med å bruke tåregass ved for eksempel regjeringskritiske demonstranter, sier han.
Regnbueflagget henger fra balkongen til Tbilisi Prides kontor.
Bengt Sigvardsson.
Synlighet er viktig
Miko forteller oss at georgiere generelt sett har blitt mindre trans- og homofobiske.
– En fersk undersøkelse viser at 50 prosent av befolkningen fortsatt er imot Pride-parader, men det betyr selvsagt ikke at alle ønsker å stoppe oss med makt. Det er et lite mindretall som er forberedt på å ty til vold, sier han.
Miko mener at synlighet er den beste måten å gjøre samfunnet mer inkluderende på.
– Jeg tror at mye ville blitt bedre hvis flere georgiske kjendiser kom ut. Problemet er at de ikke gjør det, sier Miko.
Tbilisi Pride holder til i en annen del av hovedstaden. Et stort regnbueflagg pryder balkongen på organisasjonens kontor. Tbilisi Prides styreleder, Mariam Kvaratskhelia, mener også at synlighet er viktig.
– Pride får enorm medieoppmerksomhet, noe som gjør at vi når ut til publikum. Gjennom diskusjoner med statsråder og andre beslutningstakere før Pride oppnår vi politisk makt. Synlighet er et verktøy for å få rettigheter og bekjempe homofobi, sier hun.
Til tross for dette har de av sikkerhetsmessige årsaker valgt å ikke ha parade under Pride Week i år.
– Men vi skal ha mange andre aktiviteter, blant annet en internasjonal LHBTQI-konferanse. Vi håper på mange utenlandske besøkende. Da legger myndighetene mer ressurser i sikkerhet, sier hun.
Mariam Kvaratskhelia var med på å grunnlegge Tbilisi Pride, hvor hun i dag er president.
Bengt Sigvardsson.
Omringet av politifolk
Det forventes 4000 besøkende til konserter, workshops og ulike kulturaktiviteter i løpet av uken.
– De som ønsker å delta må melde seg på. Vi tar en bakgrunnssjekk på dem og stiller dem en rekke spørsmål før de kan kjøpe billetter. Det vil være mye politi rundt i Pride-området. Det høres kanskje ikke så fint ut, men det er nødvendig for vår sikkerhet, sier Mariam.
Rundt 80 prosent av Georgias befolkning ønsker å bli med i EU. Mariam mener at medlemskap vil legge mer press på regjeringen for å beskytte LHBTQI-rettighetene. Ved utgangen av 2023, må EU-kommisjonen ta stilling til om landet skal få status som EU-kandidat.
– Men i dette historiske øyeblikket prøver regjeringen å innføre russisk-påvirkede lover som setter vår mulige kandidatstatus i fare, sier Mariam.
I mars diskuterte parlamentet å vedta en lov som krever at medier og ikke-statlige organisasjoner som får mer enn 20 prosent av sin virksomhet finansiert fra utlandet, skal registreres som «utenlandske agenter». Loven ble kritisert for å være en kopi av en tilsvarende russisk lov fra 2012. EU sa at den gikk i strid med EUs regler om presse- og organisasjonsfrihet.
I begynnelsen av mars ble det holdt store demonstrasjoner utenfor parlamentet i Tbilisi mot den såkalte «agentloven» eller «den russiske loven». Mange demonstranter anklaget regjeringen for å følge Russlands ledelse fremfor å tilnærme seg EU.
Bengt Sigvardsson.
Parlamentet godkjente loven ved første behandling, men etter store demonstrasjoner ble den annullert. Noen mener russiske interesser sto bak lovforslaget. Mariam sier at russisk propaganda har stor innvirkning i Georgia.
– Russland bruker LHBTQ-rettigheter som et geopolitisk knep for å fraråde georgiere å nærme seg Vesten. Ekteskap av samme kjønn blir ofte brukt som et eksempel på hvordan vestlig kultur truer kristendommen og georgiske verdier. Dessverre kjører vår regjering med lignende retorikk. Regjeringen utsetter ofte politiske motstandere ved å påstå at de samarbeider med LHBTQI-bevegelsen, sier Mariam.
Forvirring
I en annen del av Tbilisi holder Equality Movement til, den største LHBTQI-organisasjonen i Sør-Kaukasus. Likestillingsbevegelsen deltar ikke i offentlige LHBTQ-arrangementer. De blir sett på som kontraproduktive.
– Statistikk viser at hatkriminalitet mot LHBTQI-personer øker før og etter offentlige demonstrasjoner, sier Ana Aptsiauri, som er organisasjonens prosjektkoordinator.
For å beskytte og drive lobbyvirksomhet for rettighetene til LHBTQI-personer, samarbeider de i stedet med georgiske menneskerettighetsorganisasjoner.
– Også samarbeider vi med internasjonale organisasjoner. Georgia er fortsatt et ungt demokrati. Internasjonale organisasjoner spiller derfor en viktig rolle i å presse regjeringen til endring, sier Ana.
Ana Aptsiauri er prosjektkoordinator i Equality Movement i Tiblisi, Sør-Kaukasus' største LHBTQI-organisasjon.
Privat.
Hun mener at det georgiske samfunnet ikke er homofobt i ordets rette forstand. Folk er ganske forvirret. For eksempel tas ikke LHBTQ-spørsmål opp under skolenes seksualundervisning.
Likestillingsbevegelsen har kurs om LHBTQ-rettigheter for ansatte ved ulike myndigheter. Ana mener samtidig at politiets aksjoner på Pride 2021 og det rettslige etterspillet har sendt feil signaler i samfunnet.
– I ukene etter angrepet var det flere tilfeller der mistenkte skeive menn ble jaget på gata. Folk hadde sett på direktesendinger at politiet ikke reagerte da journalister ble angrepet under Pride. Homofobiske grupper så det som et grønt lys å angripe LHBTQ-personer, sier hun.
31 personer ble arrestert for angrepet under Pride 2021. 26 av dem ble dømt til fengsel, men ingen er siktet for å ha organisert angrepet.
– Vi kjenner ansiktene deres og navnene deres. Ombudsmannen i Georgia ba også statsadvokatembetet om å åpne etterforskning mot en av arrangørene, men ingenting har skjedd, avslutter Ana.