Kristendommens svekkede innflytelse i samtiden

Lesetid: ca. 7 minutter.

Ingen liker å snakke om sin egen tilbakegang. Det gjør i alle fall ikke ledelsen i Den norske kirke. De vil helst, naturlig nok, snakke om den sterke posisjonen folkekirken fortsatt har, med rundt 3,5 millioner medlemmer.

I siste papirutgave av Samtiden stiller vi spørsmålet om løpet er kjørt for kristendommen. For å få en nøktern beskrivelse av kristendommens stilling i samfunnet, spurte vi religionsforsker Lars Gule, tidligere generalsekretær i Human-Etisk forbund, om å presentere fakta og påviselige utviklingstrekk. Det er ingen tvil – det går nedover med folkekirken på alle områder og det er færre som tror på Gud.

65 prosent av innbyggerne er medlem i Den norske kirke og færre enn halvparten sier de tror på Gud.

I forrige uke inviterte Samtiden til et seminar der vi stilte spørsmålet om løpet er kjørt for kristendommen. Det er også tema i en podkast med første episode 1.  desember, og ett innlegg fra seminaret hver dag fram til 24 desember. Her bidrar ateister, agnostikere og overbeviste kristne – tro og tvil i skjønn forening med musikk fra 24 artister som besøker vårt studio. Du finner adventspodkasten «Plottet» på alle plattformer for podkaster og på nettsiden vår.

Etter hvert fjerde innlegg var det debatt. Den var preget av sterk vilje til dialog. Vi er tydeligvis over i en ny fase i debatten om kristendommens stilling og rolle i samfunnet. Kristendommen har mistet sin privilegerte stilling. Idealet er det livssynsåpne samfunn der staten ikke favoriserer noen, men behandler alle tros- og livssynssamfunn likt og gir økonomisk støtte ut fra medlemstall.

Human-Etisk Forbund er med

I Samarbeidsrådet for tros- og livssynssamfunn er også Human-Etisk Forbund medlem. Medlemmene står sammen om å ivareta felles interesser og ser seg mer tjent med dialog enn konfrontasjon.

Humant-Etisk Forbund var representert ved Lars Gule og Didrik Søderlind på seminaret. De kritiserer ikke kristendommen som livssyn, men la stor vekt på respekt for hverandres syn og dialog.

Når Andreas Ribe Nyhus som ble dømt til ni år i fengsel for drap, blir overbevist i fengselet gjennom et retreatopplegg om at han møter Gud og blir tilgitt, underkjenner de ikke hans erfaring. De kan ha sine teorier om hva som skjedde, men de forholder seg til at troen er en betydelig positiv kraft i mange menneskers liv.

Prestene Einar Gelius, Sunniva Gulver og Elisabeth Thorsen ga sammen med Anne J. Ekeberg og Linda Andernach Johanessen eksempler på hvordan mennesker i dag opplever troen som relevant.

Didrik Søderlind mener løpet er kjørt for kristendommens privilegier og at kristne i framtiden vil bli en minoritet. Han hevdet kristne vil ha de beste forutsetninger for å etablere som en betydningsfull motkultur.

– Frafallet kan bli en frihet for de kristne. Det følger fordeler med at troen ikke tenger å stå i maktens tjeneste, sa Søderlind.

Professor i filosofi, Ole Martin Moen, betrakter kirken som et synkende skip. Han etterlyser et intellektuelt lederskap i kirken som kan nytolke troen. Han tror det finnes verdier i kristendommen som vil overleve.

Tidsånden har forandret seg

Filosofiprofessor Einar Duenger Bøhn mener også løpet er kjørt for «den gamle kristendommen» fordi tidsånden har forandret seg. Kirken må fornye seg, men uten å tilpasse seg så mye at de mister innholdet i budskapet.

Tidligere prost, Trond Bakkevig, er ikke nevneverdig bekymret på kirkens vegne, selv om folkekirken er i tilbakegang. Han pekte på at det ikke er noe nytt at kirken forsøker å tilpasse seg den tiden vi lever i. Det har kirken gjort alle tider, hevdet han.

Den som på seminaret var sterkest overbevist om at løpet er kjørt som kristendommen, var professor Kristian Gundersen. Han pekte på at historien viser at det finnes mange religioner som kan ha eksistert i århundrer før de til slutt mister sin betydning. Når Gud får mindre og mindre betydning for dagens mennesker, regner han med at troen sakte, men sikkert vil dø ut.

Professor Eivor Oftestad konstaterer at tiden for kristendommen som premissleverandør i samfunnet er ferdig. Hun tror kirken sekulariserer seg selv om den forsøker å operere på samfunnets premisser.

– Mange mennesker vil fortsatt tro på Jesus og fungere som en motkultur i samfunnet, sa hun.  

Alf van der Hagen tror kristendommen har størst mulighet til å overleve som mystikk og inderlig erfaring, som trøst, som sang, kunst, bønn og håp om at livet fortsetter etter døden.

Human-Etisk Forbund har satset sterkt på å tilby et alternativ til kirkens dåp, konfirmasjon, vigsel og gravferd. De melder om en betydelig vekst. De har nå 130 000 medlemmer. Det er en økning på 30 prosent i løpet av to år. I Oslo er det nå flere unge som konfirmerer seg borgerlig enn kirkelig.

83 prosent kirkelig begravelse

Folkekirken står sterkest er når det gjelder begravelser. Fortsatt er det 83 prosent av befolkningen som får en kirkelig begravelse. Det synker med rundt én prosent hvert år.

Human-Etisk forbund står klar med sitt alternativ. Det er en økende tendens til at en begravelse ses på som et event – en seremoni som ikke skal preges av kirkes tro og ritualer, men av det den avdøde sto for.

Når antallet kirkelige begravelser går ned, øker behovet for egnede lokaler for begravelser. Lederen i Kirkerådet, Kristin Gunleiksrud Raaum, mener Den norske kirke bør kunne stille kirkehusene til disposisjon. Det er nok politikerne fornøyd med. Ingen ting er bedre enn god utnyttelse av eksisterende bygninger.

Hun har møtt motstand på hjemmebane. Biskop i Agder, Stein Reinertsen, er imot. Biskopen i Oslo, Kari Veiteberg, synes det er ok.

Det synes ikke lederen i Human-Etisk Forbund, Christian Lomsdalen. Han sier til Vårt Land at det blir svært vanskelig å gjøre kirker til livssynsnøytrale seremonirom:

– En kirke er jo nettopp en kirke. Den er utformet for å formidle det kristne budskapet. Da vil det ikke være naturlig for mange humanister og andre ikke-kristne å ha gravferden sin der. Jeg tenker for min del at vi må la kirken få ha sine kirkebygninger i fred, sier han.

Prest som seremonimester

I Sagene kirke tok sokneprest Knut Rygh av seg prestekjolen og ikledde seg svart dress for å lede en livssynsnøytral seremoni i kirken. Han kjente vedkommende som døde godt. Marit Bunkholt, prost i Nordre Aker prosti, synes det var rørende at de pårørende ønsket å bruke Sagene kirke til avskjeden. Biskopen godkjente det hele.

En del prester og biskoper i folkekirken er rede til å strekke seg langt i å møte folks ønsker og behov. På den måten vil de gjøre kirken mer relevant.

Å stille kirkerom til disposisjon er nok enklere å få flertall for. Det sitter nok betydelig lenger inne for bispemøtet å godkjenne at prester får opptre som livssynsnøytrale seremonimestre i kirkerommet.

Det norske bibelselskap som alle kirkesamfunnene står bak, er i gang med en ny bibeloversettelse. Det skjer med jevne mellomrom. Alle er enige om at bibelteksten må endres fordi språket endrer seg og de som forsker på bibeltekstene bringer stadig ny kunnskap til torgs.

Debatten bli særlig heftet når det er snakk om å endre kjente bibelsteder, for eksempel Fader Vår, som en god del som kan utenat. For noen tiår siden het det «Fader vår, du som er i himmelen, hellige vorde ditt navn». En periode het det «la navnet ditt holdes hellig» Nå heter det «la navnet ditt helliges» Og «led oss ikke inn i fristelse» er blitt endret til «la oss ikke komme i fristelse».

Fra tjener til slave

Denne gang startet debatten med at bibeloversetterne anbefalte at bibelordet om at de troene skal være Guds tjener, ble erstattet med at de skulle være Guds slaver.

Den største uenigheten er knyttet til den såkalte «lille bibel» som tradisjonelt betegnes som et konsentrat av trosbekjennelser. I Johannes evangelium 3:16 heter det: For så høyt har Gud elsket verden at han gav sin Sønn de enbårne, slik at hver den som tror på ham, ikke skal gå fortapt, men ha evig liv».

Nå blir det foreslått at «gå fortapt» skal erstattes med «gå til grunne».

Blant de som går inn for endring med fynd og klem er Bjørn Eidsvåg. Han sier til Vårt Land at fortapte og helvete hører en annen tid til. Det er kjærligheten som er kirkens viktigste budskap, og det bør ikke tilsmusses av forestillingen om fortapelse, mener han.

Frelse og fortapelse er motsetninger. I en kommentar i Dagens Næringsliv peker Kjetil Wiedswang på at uten hovedfordelingen om frelse og fortapelse, blir store deler av kirkekunsten og hopetall av salmevers ubegripelige.  

Han lurer på om det kan ende med at det om en tid også kan bli gjort forsøk på å endre trosbekjennelsen der det står at Jesus en gang skal komme tilbake for å dømme levende og døde. Det slår ikke videre godt an i vår tid.

«Om også Djevelen blir erklært død i Kirken, lever han videre i inkarnasjoner som Sauron, Voldemort og keiseren i Star Wars. Vår forestilling om den rene ondskap, består, men muligens er det i populærkulturen den passer best», avslutter han.