Lovfestede faste, høye bokpriser

De rødgrønne er tydelige på at de skal innføre en lov for bokbransjen om de vinner valget mandag.

Det skal gå raskt, innen 100 dager. For det meste er alt klart, sies det.

Stortinget fattet vedtak om en boklov for åtte år siden. Da Thorhild Widvey ble kulturminister, ga hun beskjed til embetsverket om å putte bokloven innerst i den nederste departementsskuffen. En boklov ville ikke de borgerlige vite av.

Det endte med at bransjen klarte å bli enige om en ny avtale. Slik har det humpet og gått i åtte år.

I de siste årene har det vært spekulert på om forlag som ikke er med i Den Norske Forleggerforening ville innføre fri pris på sine bøker.

Det har ikke skjedd. Ikke en gang Strawberry har valgt å konkurrere på fri pris.

Strawberry er eid av svenske Bonnier. I Sverige har de fri pris på bøker. I Danmark også. En kunne tror at Strawberry ville utnytte erfaringen fra fri konkurranse i det norske markedet.

Istedenfor har Strawberry inntatt en «vente og se-holdning» til hva de rødgrønne vil finne på.

Når Strawberry har innrettet seg etter fastprisen, skyldes det at de er usikre på om de vil ha fordel av å utfordre bransjen med fri pris.

Spør en Konkurransetilsynet under hånden, vil de mene at fast pris er en så stor fordel for en utgiver at de vil beholde denne muligheten så lenge som mulig.

Ingen andre bransjer har det privilegium at de kan slippe unna konkurranse med fast pris.

Klassekampen har i dag snakket med en rekke sentrale ledere i bokbransjen som alle ser ut til å regne med at kommer en boklov i en eller annen fasong.

De er uenige om hvor lenge den faste bokprisen skal vare.

Strawberry-sjef Alexander Even Henriksen mener fastprisen bør oppheves ved årsskiftet, mens andre vil den skal vare lenger enn til 1. mai året etter utgivelse slik regelen er i dag.

De er heller ikke enige om det skal være fast pris på e-bøker, pocketbøker og lydbøker.

Politikerne vil regulere bokbransjen fordi de mener bransjen blir stadig mer kommersialisert.

Det har de for så vidt rett i, men det er ikke gitt at bransjen blir mindre kommersialisert om det innføres en fast bokpris.

Det må sterkere lut til en som så.

Rabatter må reguleres og bokhandlere må pålegges å ha en bredde i botilbudet, ikke bare satse på bestselgere.

Bokbransjen er noe for seg selv. Her er det forfattere som selger mest og de største forlagene som får mest støtte via momsfritak og innkjøpsordninger.

Om politikerene skal lykkes med å gjøre bokbransjen mindre kommersiell, må de ta sterkere styring enn bransjen ønsker.

Bransjen er mer digitalisert enn den var for åtte år siden. Det kompliserer lovgivningen ytterligere.

Derfor er det tvilsom om de rødgrønne rekker å få en boklov på plass innen 100 dager. De bør ta seg mer tid for å vurdere konsekvensene at elementer i loven.

Det spørs om ikke bokbransjen er blitt så kommersialisert at politikerne ikke vil makte å snu utviklingen. Det kan bli like vanskelig som å få kaviar inn i tuben igjen.

Gjennom momsfritaket subsidierer samfunnet bøker med hundrevis av millioner. Vi har i tillegg rause støtteordninger for bøker.

Det spesielle med bokbransjen er at samfunnets bidrag først og fremst går til de store forlagene. Det er motsatt når det gjelder pressestøtte.

Pressestøtte utbetales til de svakeste avisene. Mottar en støtte, kan det ikke betales utbytte.

Støtte til film utbetales ikke til hele bransjen. Her fordeles millioner til gode prosjekter som det søkes om støtte til.

Kulturrådet støtter hundrevis av kulturtiltak. Det er faste kriterier for ulike støtteordninger. Kvalitet er det avgjørende kriteriet for støtte.

Bokbransjen er noe for seg selv. Her er det forfattere som selger mest og de største forlagene som får mest støtte via momsfritak og innkjøpsordninger.

Dagens boksystem har fungert godt som et litteraturpolitisk virkemiddel.

Politikerne satser på å bevare det beste i det norske boksystemet ved å innføre en lov om faste priser på bøker.

Det er muligens verdt et forsøk. Men sjansen for at en boklov blir et tiltak som ikke gir de resultater en forventer, er stor.

Alternativet er å slippe konkurransen fri og lage et nytt støttesystem for å sikre bredde og kvalitet.

Et slikt ragnarok vil de rødgrønne aldri gå inn for. Forlagene vil heller ikke ha det.

Men i høringen om en boklov kommer Konkurransetilsynet til å dømme forslaget nord og ned og hevde det vil føre til bokpriser som er langt høyere enn de trenger å være.