Kultur kan kurere hjemmekontorsyke

Kjetil A. Vedøy er høyskolelektor ved Institutt for ledelse og organisasjon, Høyskolen Kristiania.

SYNSPUNKT. Mange ansatte har det ikke så bra på hjemmekontoret. Flere studier vier at pandemiens krav om utstrakt bruk av hjemmekontor blant annet resulterer i mindre effektive samarbeidsprosesser, mangel på sosiale møteplasser og svakere tilhørighet til arbeidsplassen og til kolleger. Hva kan vi gjøre med det?

Kulturens positive effekter

Vanligvis – når det ikke er pandemi – bruker norske virksomheter underholdnings- og kulturbransjen til å motivere ansatte gjennom arrangementer, konserter eller kulturelle innslag på konferanser.

Virksomhetene gjør ikke dette for å være snille med kunstnere, men fordi det har positive effekter på ansatte og deres arbeidsmiljø og motivasjon.

I en tid der ansatte mer enn noen gang trenger mening, refleksjon og underholdning, er det paradoksalt nok stille i kulturlivet. Mer enn noen gang tidligere trenger arbeidslivet hjelp fra kulturlivet for å kunne ta vare på sine ansattes helse ved å gi glede, håp og mening.

Sju grunner til å bruke kultur

Her er sju grunner for ledere til å henvende seg til kulturlivet for å få hjelp:

1) Gjennom å få delta på kulturelle opplevelser opplever ansatte å bli satt pris på. Når kunstnere deler med oss, føler vi oss verdifulle, kjenner oss igjen og får nytt håp om at vi en dag skal oppleve noe fint sammen med våre kolleger igjen.

2) Felles opplevelser knytter oss sammen. Det spiller nesten ingen rolle om dere velger en (forestilling med Per Gynt, Stand-up med Atle Antonsen eller en konsert med artisten Dagny Norvoll Sandvik). Felles opplevelser som vekker felles følelser i oss knytter oss sammen, gir oss et friminutt fra det som oppleves som vanskelig, og gir ny tro på fremtiden.

3) Skaper mening inn i en felles fremtid. Kulturelle innslag hjelper deg som leder med å binde det som skjer på jobben sammen med fortiden dere har felles og innholdet i en fremtid dere skal forme sammen. Hvem var dere før pandemien? Hvem er dere nå? Og hva skal dere være etterpå? Å bygge kulturelle fellesskap gjennom å erfare felles kulturelle opplevelser og reflektere over dem sammen, skaper samhold og gir mening.

4) Lærer hverandre å kjenne gjennom kunstopplevelser. Kultur har mange uttrykk, fra klassisk musikk til teater, stand-up og popmusikk. En standupkomikers underfundige blikk på hverdagen, Ibsens tanker om hvem vi alle er, eller popstjernens rørende melodi om et øyeblikk av intens kjærlighet. Gjennom å oppleve kunst sammen lærer vi andre å kjenne. Vi deler felles følelser og vi kjenner på håp og fellesskap igjen. Alt det vi ikke kan formidle i et teamsmøte, kan vi få erfare i en kulturell opplevelse.

5) Gjør det lettere å dele følelser. Ansatte som har ledd eller grått sammen under et kulturarrangement har så mye mer å dele under neste Zoom-møte enn bare tall og figurer på en skjerm. Kulturelle opplevelser er noe som fester seg i oss. Powerpointplansjer og XL-ark forsvinner etter få minutter. Å få lov til å vise glede, til å gråte eller til å oppleve hjertevarm latter sammen gjør noe med oss og gjør det lettere å dele følelser.

6) Hjelper oss til å bry oss om andre. Gjennom å delta i kunstneres kreative tilnærming til en virkelighet vi deler, får vi hjelp til å se på oss selv gjennom andres øyne enn våre egne. Da blir vi kanskje litt mindre selvopptatt, bryr oss litt mer om hverandre og tåler enda litt mer av de utfordringene som venter oss denne vinteren.

7) Kreativitet og kulturelt engasjement gir bedre mental og fysisk helse. Forskning fra England viser at deltakelse i kulturelle aktiviteter har positive helsemessige fordeler, og gir sosial samhørighet og følelsesmessig og fysisk velvære. Gjennom å legge til rette for kulturelle arrangementer under denne pandemisituasjonen kan arbeidsgivere bidra til at det er en friskere ansattgruppe som møtes igjen når pandemien er over.

Tenke nytt

Hva med smittevern? Lar det seg gjennomføre i praksis å gi ansatte kulturtilbud nå?

Ja! Men det må tenkes nytt.

Våre kunstnere, teknikere og institusjoner er kreative, fleksible og dyktige. På samme måte som bedriftene nå må lete etter muligheter til å ta vare på og sette pris på sine ansatte, så må kulturinstitusjonene, ansatte og artister tenke på nye måter om arenaer, innhold og form.

Denne artikkelen er også publisert i Kunnskap Kristiania, et kunnskapsmagasin fra Høyskolen Kristiania.