Elefanter med mye makt

Janne Log er daglig leder i Samvirkene. 

SYNSPUNKT: "Amazon-elefanten nærmer seg… den vil trampe i hjel en god del butikker, norskeeide netthandelsbedrifter og frata fellesskapet skatteinntekter" (Magne Lerø 6 august)

Lerø er ikke den eneste som er bekymret for teknologiselskapenes makt. 29 juli måtte de fire store, Facebook, Google, Amazon og Apple, møte i Kongressen i USA for å forsvare seg mot anklager om for mye makt. 

Facebook har med sine 1,7 milliarder medlemmer nesten monopol på sosiale medier. I kongressen ble de anklaget for å kvele konkurransen ved å kjøpe opp konkurrenter som WhatsApp og Instagram. Videre ble de i presidentvalgkampen for fire år siden beskyldt for å spre falske nyheter, polarisere debatten og dele data slik at man kunne målrette politisk annonsering og dermed påvirke valgutfall.

Apple har solgt nesten to milliarder iPhones siden den ble lansert i 2007. Apple anklages for maktbruk ved at de gjennom Appstore bestemmer hvilke apper som får plass på iphonen og at de gjennom egen betalingsløsning i Appstore får 30 prosent av alle salg. 

Alphabet eier søkemotoren Google, som står for mer enn 90 prosent av alle nettsøk, og Youtube. Google anklages for favorisering av egne og partneres søkeresultat, kontroll over global annonseteknologi og at de tvinger mange produsenter til å bruke Google som standard. Google har også fått kritikk for å kjøpe opp konkurrenter, blant annet DoubleClick og AdMob.

Amazon er verdens ledende plattform for kjøp og salg på nett. Amazon har nesten 40 prosent av netthandelen i USA. Amazon anklages for å samle inn og bruke brukerdata til å lage egne tilbud og på den måten presse andre aktører ut av markedet. Videre anklages de for å tvinge forhandlere til å bruke Amazons egne lagre og logistikksystem, som fører til at de må øke prisene. Dette gir igjen rom for Amazons egenproduserte produkter. 

Amazon anklages for å samle inn og bruke brukerdata til å lage egne tilbud og på den måten presse andre aktører ut av markedet

Det har også vært mye fokus på hvordan Amazon behandler de som arbeider der. Forfatteren James Bloodworth gikk undercover og tok jobb i blant annet Amazon. Ifølge Bloodworth betaler Amazon svært lav lønn, gir få rettigheter til sine ansatte og underlegger dem et svært strengt kontrollregime. Dette er arbeidsforhold som ikke er lov i Norge. I tillegg betaler de store amerikanske IT-gigantene i praksis ikke skatt i de landene de opererer i.

Amazon har nå bekreftet at de kommer til Sverige. Og gjennom logistikksentre i Sør-Sverige har de nå en direkte en inngang til blant annet Norge. Vi er nå i en situasjon der mange norske aktører må gjøre en strategisk vurdering; er dette et marked Amazon kan bli interessert i? Hvis svaret er ja, da er det ikke plass til oss.

Det teknologiske skiftet har ført til den raskeste maktkonsentrasjonen noensinne. Facebook, Apple, Amazon og Alphabet, har nå en samlet børsverdi på i underkant av 5000 milliarder dollar, tilsvarende den årlige verdiskapningen i verdens tredje største økonomi, Japan. Og den store nedstengingen har gjort plattformselskapene, særlig Facebook og Amazon, enda mektigere. Begge nesten doblet overskuddene sine i andre kvartal.

Det teknologiske skiftet har ført til den raskeste maktkonsentrasjonen noensinne

Det finnes andre løsninger. Professor Amy Webb (NYU) mener kunstig intelligens bør reguleres som et kollektivt gode. Og dersom plattformselskapene eies av brukerne, enten det er tilbyderne eller etterspørrerene, unngås mange av de negative effektene.

Det er naivt å ikke ta de bekymringer som nå reises på dypeste alvor. Det haster med en plan for hvordan vi best skal ta vare på norsk eierskap, den norske modellen og det norske demokratiet i et digitalt skifte.