Bevilgninger som ikke strekker til

Reisenæringen og kulturlivet blir særdeles hardt rammet av korona. Da næringsminister Iselin Nybø for noen uker siden sa at krise vil bli normalen for næringen i lang tid framover, ble hun møtt med kritikk fra næringen. Ingen vet bedre enn de som driver hoteller, spisesteder og legger til rette for opplevelser for turister at det er krise. De ber om støtte og advarer mot at en hel næring blir rasert og at levedyktige bedrifter går konkurs over en lav sko.

Seinest på NRK i dag tidlig ble støttetiltak for reiselivsnæringen etterlyst.

Bedre står det ikke til i kultursektoren. Store deler av kultursektoren vil falle sammen når billettinntektene blir borte som følge av de strenge koronarestriksjonene. Regjeringen ser problemet og har varslet en stimuleringsordning for kulturlivet. Hva denne «lat som om alt er normalt-ordningen» skal gå ut på i praksis, er fortsatt uklart.

Både lederen for Creo, Hans Ole Rian, og Tone Østerdal i Norske Konsertarrangører sa til KulturPlot at det skaper store problemer for bransjen at kriteriene for støtte etter en ordning som gjelder fra 1 oktober av, ennå ikke er klar. Kulturdepartementet kan ikke love en dato for når kriteriene for støtte er klare.

Når kriteriene for stimuleringsstøtte drøyer, ligger det an til at kulturlivet ikke vil reise seg på denne siden av jul.

Å gjennomføre et arrangement, er ikke å skru på en bryter. Det trengs uker, eller måneder, for å gjøre avtaler med medvirkende og markedsføre arrangementet. Arrangørene har gjerne tapt så pass i år at de ikke tar sjansen på ytterligere tap. De lar seg ikke stimulere før de blir trygge på at de ikke sitter igjen med tap.

Når kriteriene for stimuleringsstøtte drøyer, ligger det an til at kulturlivet ikke vil reise seg på denne siden av jul.

Hans Ole Rian og Tone Østerdal tar til orde for at antallet deltakere på kulturarrangement bør økes til 600 når det kan legges til rette for det ut fra smittevernreglene. En slik endring vil redusere behovet for koronastøtte fordi billettinntektene vil øke.

Det er på tide vi vurderer de økonomiske konsekvensene av koronatiltak. Når byrådsleder Raymond Johansen ikke ville innføre de tiltakene Helsedirektoratet mente var nødvendige, var det med henvisning til hvilke økonomiske konsekvenser det ville få. Han er bekymret for at tiltakene rammer de de svakeste gruppene.

– Å stenge hele utelivs- og restaurantbransjen har for eksempel uante økonomiske konsekvenser, sier han til Morgenbladet. Det ville vært ille for kultursektoren om Oslo hadde innført regelen om at kun 50 kunne være til stede på et arrangement slik de gjorde i Bergen. Istedenfor krever de at det skal være merkede sitteplasser.

Dersom vi overlater til kommunene å vurdere deltakerantallet ut fra smittesituasjonen i kommunen og hvor et arrangement skal holdes, kan vi regne med at det vil bli åpnet for økt deltakelse flere steder. Dette er like viktig som stimuleringsordningen.

Opposisjonen roper om mer penger til alle sektorer. Det blir for lettvint. De burde heller ivre for at de nasjonale reglene bygges ned og at kommunene får større ansvar for tiltak for å begrense covid 19- smitte.

Det er forståelig at regjeringen vil trappe ned koronastøtten neste år. De generelle reglene for all næringsvirksomhet må erstattes med bransjespesifikke regler som treffer de bransjene som trenger støtte fortsatt for ikke å klappe sammen. Det gjelder kultur og reiseliv.

Når statsbudsjettet legges fram i morgen, vil vi ikke finne poster som viser at regjeringen akter å opprettholde kultur- og reiseliv på 2019-nivå.

Det tar tid å utvikle ordninger som er treffsikre. Vi har endt opp med et regelverk som gir noen kulturbedrifter støtte som medfører at de går med millionoverskudd i år. Ap vil legge ned forbud mot utbytte og lederbonuser. Det er ikke uproblematisk å komme med dette i ettertid.

Det vil ta lang tid før reiselivet tar seg opp på 2019-nivå. Reiselivet må tilpasse seg markedet. Det betyr at noen reiselivsbedrifter vil måtte avvikles neste år.

Kulturlivet ønsker politikerne å opprettholde. Men også her er det sannsynlig at en del vil gi opp.

Når statsbudsjettet legges fram i morgen, vil vi ikke finne poster som viser at regjeringen akter å opprettholde kultur- og reiseliv på 2019-nivå. De vil ikke sette av så mange milliarder som dette vil kreve.

Det er en fare for at viktige kulturinstitusjoner og reiselivsbedrifter går konkurs neste år. Det bør vi unngå, om mulig. Vi kan avhjelpe situasjonen for flere av dem ved å gi lån med mindre sikkerhet enn det bankene krever. Den støtten regjeringen vil gi til kultur- og reiseliv vil ikke dekke virksomhetenes behov for kapital, som kan være neste år og kanskje et stykke inn i 2022. Derfor bør en i tillegg til støtteordningen åpne for å gi lån til levedyktige bedrifter. Kommunene bør prioritere hvem som kan få lån for å sikre fortsatt drift fram til mer normale tilstander.