Bare 10 prosent av Norsk Skuespillerforbunds medlemmer har fast jobb, påpeker forbundsleder Knut Alfsen. Bildet er fra «Jungelboken» som har vært på turné med Riksteateret denne høsten.

Foto

NTB scanpix

Norsk Skuespillerforbund

Høy kvalitet og rimelig betaling er vårt mål

Publisert: 27. november 2019 kl 15.20
Oppdatert: 28. november 2019 kl 09.34

Knut Alfsen er forbundsleder i Norsk Skuespillerforbund.

SYNSPUNKT. I artikkelen ”strømmefrykten er mitt våpen” tar Esben Hoff til orde for å overføre teaterforestillinger digitalt gjennom strømming i langt større grad enn det gjøres i dag. Det er lett å være enig med Hoff i at det ligger både et økonomisk potensiale og en mulighet til å nå ut til et større publikum gjennom digital teknologi. Dessverre spissformulerer Hoff seg på en måte som bare kan bidra til å avspore en saklig debatt om hvordan de kunstneriske og økonomiske problemstillingene, som er knyttet til disse relativt nye distribusjonsformene, skal løses.

Hoff mener å se et problem som skyldes at reaksjonære, godt gasjerte, statslønnede skuespillere og deres arbeidsgivere fungerer som gralens portvoktere, og blokkerer for fremskrittet. Jeg er forbundsleder i Norsk Skuespillerforbund, og føler meg ikke truffet av denne karakteristikken.

Det er rett og slett feil at skuespillere utgjør en godt betalt elite. Sannheten er at gjennomsnittslønnen skuespillere får for sitt kunstneriske arbeid ligger under kr. 300.000,- i året. Totalt finnes det 152 faste stillinger for skuespillere i Norge, og det betyr at bare 10 % av Norsk Skuespillerforbund sine medlemmer har fast jobb. Resten er hele tiden på jakt etter nye oppdrag for å få endene til å møtes. Det er altså ikke økonomisk overflod som ligger til grunn for problemet.

En teaterforestilling og en film er to helt forskjellige kunstuttrykk. En teaterforestilling er definert ved at aktørene og deres publikum er fysisk tilstede i samme rom.

En teaterforestilling og en film er to helt forskjellige kunstuttrykk. En teaterforestilling er definert ved at aktørene og deres publikum er fysisk tilstede i samme rom. Når man filmer en teaterforestilling tar man i bruk en rekke nye kunstneriske virkemidler som man ikke har tilgjengelig i en live fremførelse. Man bruker nærbilder, klipperytme og en rekke andre filmatiske virkemidler. Skuespillere har en helt annen spillestil på film. I en teatersal er sminken sterkere, og skuespillerne må snakke høyt og tydelig for at det skal bære til bakerste seterad. Når dette blir filmet i nærbilde, fremstår det lett som dårlig skuespill.

En filmet sceneforestilling blir en film om et teaterstykke. En god teaterforestilling kan lett bli en dårlig film om den samme teaterforestillingen – og motsatt. Siden det er skuespillerne som fronter- og gir sitt ansikt til det endelige produktet, er de i stor grad er avhengig av at produktet blir bra. Hvis filmen om forestillingen blir dårlig, vil skuespilleren lett få problemer med å få nye roller. Dette har altså en direkte økonomisk og karrieremessig betydning for den enkelte skuespilleren. Derfor er det rett og rimelig at skuespillerne får myndighet til å godkjenne eller avvise at en forestilling skal skapes om til en film.

En god teaterforestilling kan lett bli en dårlig film om den samme teaterforestillingen – og motsatt.

De økonomiske transaksjonene knyttet til strømming av teaterforestillinger er ikke avklart. Skuespillere har opphavsrett til de kunstverkene de er med på å skape etter norsk og internasjonal rett. Denne skal kompenseres med rimelig vederlag. Når skuespillere spiller på et teater, er vederlaget inkludert i lønnen. Teatret kan selge billetter og på den måten tjene penger på det skuespilleren har skapt. I film- og TV-bransjene er rettighetsutkjøpet mer komplisert. Rettighetshaverne er ikke tilstede på samme måte når verket fremføres.

Vederlaget blir da beregnet som royalties av distributørenes inntekter, eller som en ”avgift” for visning – normalt med begrensninger på hvilket tidsrom og hvor verket kan gjøres tilgjengelig. Siden strømming er en relativt ny teknologi og forretningsmodell, er det ennå ikke etablert noe universelt system for beregning av rimelig vederlag til rettighetshavere i denne distribusjonskanalen, men vi arbeider med å fremforhandle gode avtaler for dette. Det er et ganske komplisert arbeid siden det omfatter mye mer enn bare strømming av teaterforestillinger. I et større perspektiv forholder vi oss til både norsk og internasjonal opphavsrett, nytt EU-direktiv og store internasjonale medieaktører.

Vi ønsker at det som strømmes, skal være filmer av høy kunstnerisk kvalitet.

Norsk Skuespillerforbund ønsker å bidra til strømming av teaterforestillinger. Vi ønsker samtidig at det som strømmes, skal være filmer av høy kunstnerisk kvalitet, og at de som har skapt dem, skal motta vederlag for sine opphavsrettigheter. Dette er verken urimelig eller reaksjonært!